Økt hyttetakst kan mangedoble hyttekostnadene

Nåværende ligningsverdier er veldig lave i hyttekommunene i Vestfold. En ny modell for utregning av formuesbeskatning på hytter vil gi spesielt store utslag for gamle hytter nær sjøen. Den vil blant annet kunne hensynta beliggenhet til sjø.

Kan bli dyre hyttedøgn

– På relativt kort sikt kan dette føre til at det blir vesentlig dyrere å eie hytte. Har du arvet en hytte med strandlinje, kan denne i dag ha ligningsverdi på noen hundre tusen, mens den kan ha en reell markedsverdi på over 20 millioner kroner. Noen har da til nå spart flere hundre tusen kroner på å eie denne fremfor å ha pengene i banken for eksempel. Et nytt verdisettingssystem vil kunne føre til at det skal betales mer for reelle verdier i formueskatt. Det er ingenting å legge skjul på at det kan bli dyre hyttedøgn, hvis man ikke tar i betraktning verdistigningen på hytta, sier hyttemegler Tore Solberg.

Den nye modellen for formuesberegning vil gjelde for hele Norge. Den er på høring og vil tidligst tre i kraft i 2024. – Og så har vi i tillegg eiendomsskatten som hver kommune bestemmer selv. Det kan jo gi dobbel effekt på kostnader. Fredrikstad kommune har nå innført retaksering av hytter som vil føre til stor økning i eiendomsskatten. Det samme har Bamble Kommune. Det er 10 år siden sist det ble gjennomført taksering av hytter der og det har vært over 100 klager. Vestfold-kommunene har i dag ikke eiendomsskatt, men både i Færder og Larvik har dette vært oppe til diskusjon. Det er nok minst sannsynlig at det vil inntre i Sandefjord kommune, sier Solberg.

– Det er kanskje ikke så lurt å bestille e-takst, hvis du ikke har bruk for den i forbindelse med lån eller lignende. Da kan disse bli lagret og vil kunne bli brukt mot deg ved en senere taksering av fritidsboligen. Bruk heller en vanlig verdivurdering hvis du skal den til familien eller andre formål. Om du skulle fått en e-takst på 20 millioner kroner og så få en takst på 15 millioner senere, vil det være vanskelig å klage, tilføyer han.

Les også om eiendomsmegler Tore Solbergs betraktninger om markedet i 2022.

To verdigrunnlag

– Det er to aspekter å tenke på ved justering av verdi på hytter. Det vil si verdigrunnlag for eiendomsskatt og for formuesskatt. I forhold til eiendomsskatt vil flere kommuner ønske å retaksere verdier på hytter for å få en verdi som ligger nærmere opp mot markedsverdi. Det vil dermed gi høyere eiendomsskatt. Det andre aspektet er dette med formueskatt. Stortinget har bestemt at vi skal ha formueskatt i Norge. I mange tilfeller er verdsettingen fastsatt på bakgrunn av historiske data, og verdiene kan da ligge vesentlig lavere enn det en retaksering vil føre til. Det er opp til den enkelte kommune å bruke formuesverdien fastsatt av skatteetaten som utgangspunkt eller utføre en ny takst, som grunnlag for eiendomsskatten. Den nye modellen for verdisetting av formuesverdien vil, hvis den blir gjennomført, kunne gi en riktigere markedsverdi for å beregne formuesskatt. For fremtiden kan det innebære at kommunene også i større grad vil bruke formuesgrunnlaget for å fastsette eiendomsskattegrunnlaget, sier Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

Blir skjevheter

Dagens retningslinjer skaper skjevheter. – Det blir ulik praksis, ulike verdsettinger, og dermed et brudd på likhetsprinsippet. Noen kommuner bruker formuesskatten som utgangspunkt, men det går i retning av at flere og flere kommuner innfører egen taksering. Myndighetene har satt et tak på skatteprosenten som maks kan legges på 4 promille. Kommunene bestemmer selv prosenten opp til taket. Hvis verdigrunnlaget er lavt som i dag og økes, vil 4 promille utgjøre mye. Det blir store kostnader, og kan ende med at noen må selge hytta si eller bli tvunget til å leie ut, sier Hegdahl.

Skattebetalerforeningen er i prinsippet imot eiendomsskatt. – Vi mener at både boliger og fritidsboliger bør beskattes svært moderat. Vi mener at stat og kommune bør bli flinkere til å bruke de inntekter de allerede disponerer. Slik det er i dag ender vi opp med regler og retningslinjer som slår ulikt ut i de ulike kommunene. Det er jo opp til hver kommune om man skal ha eiendomsskatt på hytter. Er det for eksempel en vannkraftskommune med god økonomi lar man kanskje være å innføre eiendomsskatt, mens andre kommuner er mer avhengig av å innføre denne skatten, sier Hegdahl.

Eksempel på økt kostnad etter retaksering

Her er et eksempel på hva samlet skatt kan øke til, for en hytte som får en markedsverdi på 20 millioner kroner. Vi har antatt at den hadde en verdi på 4 millioner (ofte er den mye lavere). Skatten vil da øke fra 19 800 kroner til 113 00 kroner etter retaksering basert på ny modell.

* I eksempelet har vi gått ut fra at kommunen har innført eiendomsskatt og at det har blitt en omtaksering basert på markedsverdi med ny metode. Vi går vi ut fra et bunnfradrag på 1 millioner kroner og at kommunen setter en begrensning på at takstene reduseres med 30 prosent. Vi har ikke tatt hensyn til gjeld. I tillegg til andre økte hytteutgifter vil det føre til at hyttekostnadene mangedobles. Det kan med andre ord bli mye for mange pensjonister som ofte er eiere av hyttene i Vestfold-regionen.

Kan bli tvunget til å selge

– Det er trist å se at man i verste fall ender opp med en «strandadel» hvor kun de rikeste har mulighet til å kjøpe seg et sted ved sjøen. Holmer av stein hadde ikke noen verdi tidligere. Det ble for eksempel inngått rimelige festeavtaler der fester kun hadde økonomi til å sette opp en svært enkel hytte. I senere tid har så disse enkle hyttene blitt oppgradert og bygget ut til flotte landsteder. De som har arvet risikerer at de ikke har råd til å beholde sitt fristed som er fullt av minner. Mange hytter som ligger med egen strandlinje og gode solforhold, har steget til vanvittige høye verdier. For familien har ikke denne hytta større verdi om den har god eller dårlig beliggenhet, i forhold til rekreasjonssted, sier han.

Man kan spørre seg hvor mye inntekter staten egentlig trenger. – Ja, Norge har mye penger og hvis myndighetene er nøkterne, og ikke sløser, bør det kunne holde lenge. Slik det er nå må vi bare akseptere de skatter og avgifter som er bestemt ved lov, vedtatt av Stortinget. Skattebetalerforeningen er for likebehandling, men denne likebehandlingen er vanskelig å akseptere når enkelte ender opp med betydelige økninger i eierutgifter. Det er ulike meninger og mange kommuner er opptatt av kommunal selvråderett. Myndighetene har allerede gjort noe i riktig retning, ved å sette et tak på 4 promille. De burde kanskje satt et tak som er lavere, tilføyer Hegdahl.

Trippel effekt

– Det er ikke så lett å kritisere at det blir en riktigere formuesverdifastsetting når man har formuesskatteregler. Man er jo opptatt av likebehandling. Men timingen er ikke god i dag, når alle priser går opp; strøm, matpriser og renter. Det er nå snakk om fire rentehevinger det neste året. Det er også et tankekors at hytteeiere som blir pålagt å tilknytte seg vann/kloakk med kostnader på flere 100-tusen kroner kommer ekstra dårlig ut. De hytteeierne som oppfyller dette gjør noe som er bra for miljøet. Naboen som ikke tar denne kostnaden, kan da ende opp med en lavere formues- og eiendomsskatteverdi på hytta. De som har koblet seg på kommunens vann- og kloakksystem får dessuten økte offentlige kostnader. Totalt vil det kunne føre til at faste kostnader på fritidseiendommen kan mangedobles, påpeker han.

Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

Hva kan man gjøre med verdisetting?

– Det er ingen løsning å klage hvis verdsettingen er rett. Eiendomsskatteloven er der, og da må man forholde seg til det. Men hvis eiendomsgrunnlaget er satt for høyt, ja da bør du absolutt klage. Det er for eksempel vanskelig å verdsette en eiendom hvis man ikke har befart den innvendig. Du bør se om manglende vedlikehold, råte, vann ut-inn og kloakksystemer og så videre, er hensyntatt i taksten. Er du misfornøyd med reglene kan du dessverre ikke gjøre annet enn å stemme på et annet parti, avslutter Per-Ole Hegdahl.