Stillehavsøsters – et miljøproblem
Publisert: 6. april 2017Dette må myndighetene ta på alvor. Det voldsomme omfanget av stillehavsøsters representerer et alvorlig miljøproblem.
Det mener Kjell Henry Olsen. Han er daglig leder hos Brødrene Berggren, en av landets eldste og mest anerkjente fiskeforretninger. – Stillehavsøstersen hører ikke hjemme her, og den fortrenger viktige andre arter som vi vil ha, blant annet blåskjell, sier han.
Blåskjellvarsel
– Vi som omsetter østers kan ikke forholde oss til forekomstene langs kysten vår, sier Olsen. Han sier at det som omsettes i forretningen hos ham, er østers som er vitenskapelig sjekket. – Om man ikke sikrer seg, kan østers være livstruende, mener han. Likevel ser han ikke bort fra at hytteeiere og andre som holder til i skjærgården kan forsyne seg av stillehavsøsteren, som for øvrig er den samme arten som selges over disk i Norge.
– Men på samme måte som med blåskjell er det viktig å sjekke om de er spiselige. Det kan gjøres ved å installere mattilsynets blåskjell-app på telefonen. Den gir deg svar på om du kan spise den eller ikke, sier han.
Nasjonal dugnad
At noen østersivrige enkeltpersoner plukker i skjærgården, er neppe en løsning på det omfattende problemet, i følge Olsen. Og på spørsmål om det kan være aktuelt å industrialisere østersforekomstene som et virkemiddel for å begrense forekomstene, er han også avvisende. Han forteller at østersen Brødrene Berggren importerer fra Frankrike er dyrket i østersfarmer, er utsortert, fulgt opp og høstet inn effektivt.
– Med vårt kostnadsnivå og lave konsum av østers har jeg liten tiltro til at det er mulig her. Det blir billigere å hente østersen fra Frankrike, sier han og legger til at han mener det må en nasjonal dugnad til for å løse problemet.
Ursmak
Olsen mener likevel at nordmenn flest går glipp av en delikatesse ved at de i liten grad spiser østers. – Å få den store hopen av nordmenn til å like østers kan ta lang tid. Det er ikke enkelt å skulle slåss mot taco, mener han. Men for den som likevel vil prøve, forteller Olsen at østers både kan varmebehandles og spises levende.
– Østers har noe av ursmaken, det ekte. Den kan spises naturell, dampes, eller legges på en grill. Den kan være en rett, eller et tilbehør til ulike retter, sier han.
Kortreist mat
Brødrene Berggrens daglige leder ser fram til sommersesongen. – Vi setter pris på sommergjestene og et hyggelig gjensyn med dem, sier Olsen. Fiskeforretningen ønsker å gi kundene gode opplevelser, og de byr på lokal sjømat fra ytre Oslofjord og Skagerrak.
– Vår styrke er viltfanget, fersk fisk. Vi leverer kortreist mat fra 20-30 fiskere, forteller han og mener at nordmenn etter å vendt seg til ”ufisk” som steinbit og breiflabb, nå burde være klare for eksempelvis brosme, lysing og skate. – Fantastiske fiskeslag som er stadig mer brukt i Norge.
Stillehavsøsters
- I løpet av ti år har stillehavsøstersen spredt seg i store deler av Sør- Norge, og i fjor sommer ble den observert i Møre- og Romsdal.
- Den er naturlig hjemmehørende i Stillehavet og japanske farvann, men har kommet til Europa som oppdrettsart.
- I Europa har den spredt seg fra Vadehavet og nordover via Danmark og Sverige til Norskekysten.
- Bestandene i Norge kommer sannsynligvis fra eget hjemlig oppdrett av arten og spredning fra sør.
- Arten står på Artsdatabankens svarteliste i kategori svært høy risiko. Det betyr at den kan gjøre stor skade ved at den fortrenger både blåskjellbanker og vår egen flatøsters.
(kilde: miljødirektoratet)
Miljødirektoratet med handlingsplan
Stillehavsøstersen er en uønsket fremmed art som kan true lokale arter, påvirke økosystemer og ødelegge badestrender, i følge direktoratet. – Stillehavsøsters er blitt så etablert at vi ikke har mulighet til å utrydde den helt. Det er likevel flere tiltak vi kan gjøre for å forebygge at den sprer seg videre til nye områder der vi absolutt ikke ønsker den, som verneområder og verdifulle bade- og rekreasjonsområder, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Treffsikre tiltak
Hun forteller på miljødirektoratets hjemmeside at det behov for mer kartlegging hvilke områder i strandsonen som det er aller viktigst å beskytte mot spredning av arten. Det vil tas i bruk beregningsmodeller som anslår hvor stillehavsøsters vil spre seg i årene framover. – Dette vil gi oss kunnskap slik at vi kan sette i gang treffsikre tiltak både for å forhindre konsekvenser av stillehavsøstersen og å effektivisere ressursbruken, sier Hambro.
Samarbeid med frivillige
Handlingsplanen legger også opp til å sette i gang pilotprosjekter der effekten av ulike tiltak lokalt blir testet, som plukking og avfallsbehandling. Dette kan som et samarbeid mellom lokal forvaltning og frivillige. I planen har direktoratet ikke foreslått kommersiell høsting som tiltak, men det vil kunne bli aktuelt dersom det viser seg egnet til å bidra til å nå målene i planen. Statens naturoppsyn (SNO) er allerede i gang med et pilotprosjekt som studerer effektene av plukking av stillehavsøsters har i Ytre-Hvaler nasjonalpark.
– Å bekjempe stillehavsøsters vil kreve innsats fra mange. Å skape lokalt engasjement og mobilisere befolkningen til å delta i arbeidet, vil også kunne være nyttig, sier Hambro.
Varmere hav øker spredningen
Global oppvarming som gir varmere kystvann, bidrar sterkt til at stillehavsøstersen sprer seg raskt. – Stillehavsøstersen kan invadere strandsonen hvis vi ikke gjør noe for å bekjempe den. Vi kan oppleve at naturen i strandområdene skifter helt karakter, og at naturlige arter blir fortrengt. Badestrender og deler av strandsonen kan komme til å bli utilgjengelige for vanlig ferdsel og bading, sier Hambro.
Mulig helserisiko
Stillehavsøsters er klart en attraktiv matressurs, men det kan være en helserisiko forbundet med å spise arten. Mattilsynet anbefaler ikke folk spise stillehavsøsters fra fjæra med mindre de er plukket svært nært prøvestedene for blåskjellvarslet. Planen foreslår derfor ikke at bestanden kan reduseres ved at folk plukker østers for å spise og benytte den til matauk.
(kilde: miljødirektoratet)
Miljødirektoratet med handlingsplan
Stillehavsøstersen er en uønsket fremmed art som kan true lokale arter, påvirke økosystemer og ødelegge badestrender, i følge direktoratet. – Stillehavsøsters er blitt så etablert at vi ikke har mulighet til å utrydde den helt. Det er likevel flere tiltak vi kan gjøre for å forebygge at den sprer seg videre til nye områder der vi absolutt ikke ønsker den, som verneområder og verdifulle bade- og rekreasjonsområder, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Treffsikre tiltak
Hun forteller på miljødirektoratets hjemmeside at det behov for mer kartlegging hvilke områder i strandsonen som det er aller viktigst å beskytte mot spredning av arten. Det vil tas i bruk beregningsmodeller som anslår hvor stillehavsøsters vil spre seg i årene framover. – Dette vil gi oss kunnskap slik at vi kan sette i gang treffsikre tiltak både for å forhindre konsekvenser av stillehavsøstersen og å effektivisere ressursbruken, sier Hambro.
Samarbeid med frivillige
Handlingsplanen legger også opp til å sette i gang pilotprosjekter der effekten av ulike tiltak lokalt blir testet, som plukking og avfallsbehandling. Dette kan som et samarbeid mellom lokal forvaltning og frivillige. I planen har direktoratet ikke foreslått kommersiell høsting som tiltak, men det vil kunne bli aktuelt dersom det viser seg egnet til å bidra til å nå målene i planen. Statens naturoppsyn (SNO) er allerede i gang med et pilotprosjekt som studerer effektene av plukking av stillehavsøsters har i Ytre-Hvaler nasjonalpark.
– Å bekjempe stillehavsøsters vil kreve innsats fra mange. Å skape lokalt engasjement og mobilisere befolkningen til å delta i arbeidet, vil også kunne være nyttig, sier Hambro.
Varmere hav øker spredningen
Global oppvarming som gir varmere kystvann, bidrar sterkt til at stillehavsøstersen sprer seg raskt. – Stillehavsøstersen kan invadere strandsonen hvis vi ikke gjør noe for å bekjempe den. Vi kan oppleve at naturen i strandområdene skifter helt karakter, og at naturlige arter blir fortrengt. Badestrender og deler av strandsonen kan komme til å bli utilgjengelige for vanlig ferdsel og bading, sier Hambro.
Mulig helserisiko
Stillehavsøsters er klart en attraktiv matressurs, men det kan være en helserisiko forbundet med å spise arten. Mattilsynet anbefaler ikke folk spise stillehavsøsters fra fjæra med mindre de er plukket svært nært prøvestedene for blåskjellvarslet. Planen foreslår derfor ikke at bestanden kan reduseres ved at folk plukker østers for å spise og benytte den til matauk.
(kilde: miljødirektoratet)
