Stengsel til fortrengsel

De fleste vil være enig i at allemannsretten har og fortsatt skal ha et sterkt vern etter norsk rett. Uten allemannsretten ville det ikke vært mulig å lovlig ferdes og oppholde seg i naturen, som for eksempel langs strender og på svaberg, eller i sjøen i nærheten av land. Samtidig er det klart at også eieren av eiendommen hvor allemannsretten skal utøves er tillagt et sterkt vern gjennom den alminnelige eiendomsretten. Slik oppstår det et spenningsforhold mellom allmennhetens og eierens rett, hvor et sentralt spørsmål er i hvilken utstrekning eieren har adgang til å sette opp stengsler på egen eiendom som vanskeliggjør utøvelse av allemannsretten. Etter friluftsloven § 13 første avsnitt har man som eier eller bruker (for eksempel leietaker eller fester) av eiendommen i utgangspunktet ikke rett til å «ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre» utøvelse av allemannsretten. Forbudet er ment å favne vidt, og omfatter både fysiske og psykiske stengsler.

Fysiske stengsler kan for eksempel være oppføring av gjerde, hekk, bom, planting av busker eller trær, oppføring av ulike konstruksjoner osv. Det samme gjelder stengsler som vanskeliggjør ferdsel på sjøen, slik som for eksempel badebøyer som plasseres ut for å hindre lovlig ferdsel. Psykiske stengsler er stengseler som ikke nødvendigvis innebærer en fysisk hindring, men som likevel vil kunne gjøre at allmennheten vegrer seg for å benytte området fordi det fremstår som privat. Dette kan for eksempel være utplassering av hagemøbler, flaggstang, grill, hengekøye, partytelt, trampoline, opplagring av båt, parkering av kjøretøy, utplassering av badehåndklær på strand og svaberg osv.

Senioradvokat Rune Mykkeltvedt i Advokatfirmaet Hjort

Forbudet er likevel ikke absolutt. For det første gjelder forbudet kun lovlig utøvelse av allemannsretten. Allemannsretten gjelder som hovedregel kun i «utmark». Så lenge området er å anse som «innmark», står man dermed i utgangspunktet fritt til å oppføre de stengsler man måtte ønske. Allemannsretten gir for eksempel heller ikke rett til å bruke andres kai eller brygge. Også her kan eieren dermed fritt oppføre stengsler som hindrer ulovlig bruk.

For det andre følger det av friluftsloven § 13 første avsnitt at stengsler vil være tillatt dersom de tjener eierens eller brukerens «berettigete interesser» og heller ikke er til «utilbørlig fortrengsel» for utøvelse av allemannsretten.

Hva som utgjør en «berettiget interesse», må vurderes konkret. De rene sjikanetilfellene vil falle utenfor, slik at det ikke vil være tillatt å oppføre et gjerde eller plassere ut hagemøbler dersom den eneste hensikten er å vanskeliggjøre lovlig utøvelse av allemannsretten.

Andre typer gjerder, som for eksempel gjerder som har til hensikt å holde husdyr på eiendommen eller som skal sperre for et farlig stup, vil ganske klart være berettiget. Det samme vil trolig gjelde andre former for stengsler, for eksempel der eieren oppfører en levegg eller planter en hekk for å skjerme seg mot vær, vind, støy eller innsyn.

Det avgjørende for om slike stengsler er lovlige, vil være om disse er til «utilbørlig fortrengsel» for utøvelse av allemannsretten. Det må her foretas en konkret interesseavveining mellom eierens interesser på den ene siden og hensynet til allmennheten på den andre. I denne interesseavveiningen må det blant annet legges vekt på hvor stort behov eieren har for stengselet, utforming og plassering av stengselet og i hvilken grad allmenhetens utøvelse av allemannsretten blir fortrengt som følge av stengselet.

Dersom interesseavveiningen slår ut til fordel for eieren, vil stengselet være lovlig selv om det i noen grad vanskeliggjør utøvelse av allemannsretten.

Dersom stengselet er ulovlig, har kommunen adgang til å kreve det fjernet, om nødvendig ved bruk av tvangsmulkt. I ytterste konsekvens kan ulovlige stengsler også medføre straffeansvar. Langs Oslofjorden har det de senere årene vært en klar økning i antall saker hvor kystkommuner krever fjerning av stengsler som hevdes å være ulovlige. Som advokat i en rekke slike saker, er det vår erfaring at kommunen ofte unnlater å foreta den avveining mellom eierens og allmennhetens interesser som loven krever.