Regler om søknad og ferdigattest

Et søknadspliktig tiltak er, som det mest klassiske; oppføring, tilbygging, påbygging av eiendom, vesentlige endringer, eller vesentlig reparasjon (nær kun stenderverk igjen). Jfr. Plan- og bygningslovens § 20-1. Vanlig vedlikehold og utskifting er ikke søknadspliktig.

Krav om ferdigattest på bolig og hytte har i flere år vært – og er et krav i plan- og bygningsloven. Dersom tiltaket ikke er helt ferdig, men kun mindre vesentlige arbeider gjenstår og kommunen finner det ubetenkelig at det kan være noe markante mangler, kan det utstedes midlertidig brukstillatelse i påvente av ferdigattest. Dette betyr at en eiendom ofte kan ha flere ferdigattester.

Dersom ikke ferdigattest foreligger, og kommunen oppdager dette, har de plikt til å følge opp. Dette heter at de skal føre «tilsyn» (Kommunen har en plikt til å forfølge brudd på plan- og bygningsloven jfr. § 32-1) og kreve overfor eier at de forhold som er til hinder for ferdigattesten skal rettes opp. Er det gått lang tid siden det søknadspliktige arbeidet er gjort, er det likevel slik at eier må søke for å få det godkjent. I utgangspunktet krever loven at man legger nye forskrifter til grunn (TEK 10).

Det er ikke alltid mulig, eller hensiktsmessig, og kreve dette. Som eier må man da søke kommunen om de kan fravike å kreve de nye forskriftene, men at de usøkte arbeidene blir godkjent med eldre forskrifter til grunn.

Er det kun små byggearbeider som er søknadspliktige, men som anses å være av «mindre betydning», kan kommunen avstå fra å forfølge byggesaken. Som eier må man likevel søke, men vurderer kommunen forholdet som lite, tar de ofte bare en kort befaring og utsteder et vedtak som sier at de avstår fra å forfølge byggesaken ytterligere.