Det er kanskje billigere å kjøpe det i fiskebutikken. Men sjøkreps, hummer og annet snadder fra havet smaker enda bedre når du fanger den selv. Dessuten er det jo mye morsommere.
Det er hav- og skalldyrentusiast Morten Hansen som sier dette i det han setter fart på sin 24 fot store styrhusbåt utover Sandefjordsfjorden. Målet er en lenke med 11 krepsteiner som ligger på dypt vann og forhåpentligvis inneholder nok av herligheter til et lunsjmåltid om bord. – Tålmodighetsfiske er ikke noe for meg. Jeg reiser ikke på båttur, men drar på sjø´n for å hente mat, sier Morten.
Forventningene er til å ta og føle på når teinehaleren trekker opp begynnelsen på det 500 meter lange tauet som binder sammen krepsteiene. En etter en kommer teinene opp fra dypet, tømmes for fangst og klargjøres for ny utsetting.
– Man kan gjerne agne teinene med fisk, men jeg benytter pellets bestående av tørket fiskeavfall. Det varer i ukesvis, og er det flere av yrkesfiskerne bruker, sier Morten.
”Godlukt” av teineagn glemmes raskt når Morten plukker den ene vakre skapningen etter den andre ut av teinene. 11 sjøkreps av ulik størrelse og fire-fem trollhummer, en langhalekreps som bøyer bakkroppen inn under brystet så den likner en krabbe. Noen kaller den en knipse siden det knipser i halen når den forsøker å hoppe uten å møte motstand fra vann. Mange kaster trollhummeren over bord, men det gjør ikke Morten. – Den er svært god å spise, med en litt nøtteaktig, nesten urtekrydret smak, sier han.
Vår guide inn i sjøkrepsens verden, som arbeider som tømrer og møbelsnekker når han ikke er på sjø´n, er oppvokst med sjø og sjømat. Faren hans har vært yrkesfisker og hvalfanger og fisket blant annet etter pigghå, ål, torsk, makrell og sild. Helt siden yngre dager har sjøkreps vært det aller grummeste for Morten.
– Det er stas å fiske hummer. Men det er et litt mer risikabelt og begrenset fiske. Det er ofte ruskevær i fangstperioden på høsten. Sjøkreps kan lovlig fiskes hele året, og gir mer uttelling rent fangstmessig. Dessuten er sjøkrepsen med sitt saftige og litt søtlige kjøtt faktisk bedre enn hummer, sier han.
Mens skarven sitter på skjæret og tørker vingene, fyres primusen opp. Vannet koker raskt. Storparten av krepsen og trollhummerne klargjøres for et gourmet-måltid à la Morten. Fem minutter kok for de minste, syv for de store. Medbrakt allioli, ferdigoppkuttet avocado, tomat og paprika samt loff og dill danderes på bakdekkets salongbord.
– Vi kan jo eksperimentere litt med tilberedningen, mener Morten. Han slakter to-tre store kreps. Deler dem i to på langs, fjerner paven og legger dem i litt olivenolje i stekepanna – den ene delen med kjøttet ned, den andre motsatt vei. Drysser litt salt og dill på den med kjøttsida opp. – Jeg griller ofte kreps i stekeovnen, men jeg har aldri prøvd å steke den, sier kokken som erglad i å lage all slags mat.
Noen minutter senere skal eksperimentet evalueres. Kjøttet har skiftet utseende fra transparent til hvitt. Det smattes og smakes. Smaksnyansene er der, men det er vanskelig å kåre en vinner – kreps stekt med kjøttet eller skallet ned. – Stekt kreps smaker jo veldig godt tilberedt både på den ene og andre måten, konkluderer Morten som har jobbet fram en ny, vellykket krepsmeny. Han støttes av fotografen som i en begeistret et krepsøyeblikk glemmer at hun skal sikre bilder av herlighetene. – Mmm – så godt!
Morten er ikke alene om å hengi seg til sjøkrepsens gleder. Det er stadig flere blåser å se langs hele Vestfold-kysten. Fortsatt er hummerfiske det mest populære, men den fangsten er begrenset til oktober og november. Hummerfisket er strengt regulert, maksimalt 10 teiner pr båt, minstemål på 25 cm og forbud mot fiske av rognhummer.
– Som hobbyfisker kan man ha 20 krepseteiner, og det er ingen fredningstid. Dermed kan sjøkrepsen fanges hele året, sier Morten som kun har båten oppe på land for å rengjøre å stoffe bunnen.
Det er ingen restriksjoner på hvem som kan fiske kreps. Men det er ikke sikkert at du kan glede gjestene på hytta di med kreps selv om du har båt og teiner. Du skal nemlig vite hvor krepsen oppholder seg. Den hemmeligheten gir Morten gladelig fra seg. – Teinene må settes i ei renne med bløtbunn, ikke på fjell. Krepsen er avhengig av et bunnmateriale den kan grave huler i, forklarer han.
Morten kan se på ekkoloddet hvordan bunnen ser ut. Det gir også dybdeanvisninger. – Her i fjorden pleier jeg å fiske på dyp mellom 30 og 80 meter, forklarer han mens måkene plasker og koser seg noen meter fra båten, der restene etter et herlig måltid ender opp.
