Ny arvelov fra 2021 – dette må du vite

Det har vært usikkerhet når denne loven skulle tre i kraft, men vi i Huseierne har fått bekreftet fra justisdepartementet at endringen vil gjelde fra januar 2021.

Her er noen av punktene det kan være lurt å kjenne til.

1. Samboere fortsatt ikke likestilt

Der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, blir det ingen endringer. Ektefellen vil fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses og utvides ved testament.

– Vi hadde håpet at det ville komme noe her, da folk flest har problemer med å skjønne forskjellen på samboer og ektefelle når det kommer til arv, sier Karianne Listerud Lund, advokat i Huseierne.

– Vi får derfor ikke understreket nok hvor viktig det er at samboere skriver samboerkontrakt og testament, sier hun.

Når det gjelder samboers rett til å sitte i uskifte, foreslås dagens regler videreført. Det vil si at det som hovedregel kun er samboere med felles barn som har rett til å sitte i uskifte kun med samboernes felles bolig og innbo – samt fritidseiendom og bil.

2. Kan gi bort eiendom

Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom i uskifte oppheves. Det vesentlige her er at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

– Verdier på mellom 10-20 prosent av totalen vil være i faresonen. I praksis vil det være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt, forteller Listerud Lund.

3. Øker og endrer ordning med pliktdelsarv

Har du for eksempel to barn, og etterlater deg 8 millioner kroner, kan du i dag bestemme i testamentet ditt at barna kun skal få 1 million kroner hver, og fritt testamentere bort resten av arven på 6 millioner kroner. Med nye regler skal barna ha pliktdelsarv på nærmere 1,5 millioner kroner hver, og sikres altså en høyere andel av arven.

Noe som er verdt å merke seg er at hvis den som har satt opp testamentet dør innen ett år etter at ny arvelov har tredd i kraft, skal de gamle reglene gjelde. Da betyr at arvingen da får 1 million kroner. Dør vedkommende senere, vil den nye loven gjelde og testamentets begrensning vil bli tolket som 15 G, altså 1,5 millioner kroner i stedet for 1 million. Dette grunnbeløpet indeksreguleres 1. mai hvert år – så husk at det vil stadig øke.

4. Nye testamentregler

Det finnes i dag flere krav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. I den nye loven er det ikke lenger nødvendig å ha vitner tilstede samtidig – slik tilfellet har vært frem til nå.

Digital signatur er ikke tillatt i dag, og er det heller ikke i den nye loven. Men politikerne har varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på, så i fremtiden kan det endre seg.

5. Andre endringer

• Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner – begrenset til tre måneder tilbake i tid. Men innstillingen sier at det i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.
• I tillegg varsles det endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt, noe som igjen fører til at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.
• I dagens lov skilles det mellom avkall på fremtidig arv og avslag på arv etter arvefallet. Nå skal alt omtales som avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
• I dag kan man ikke testamentere bort en gjenstand eller eiendom dersom den strider mot pliktdelsarven. Det vil bli mulig i den nye arveloven. Det betyr at en arving vil kunne få rett til en hytte, selv om hytta overstiger det arvingen egentlig skal ha, men det forutsetter at arvingen betaler det overskytende tilbake til dødsboet.
• Reglene om avkorting av arv blir også endret og presisert. Arvelater kan ikke bestemme avkorting av en allerede gitt økonomisk verdi – slik den kan i dag. Det må altså være kjent for arvingen/mottaker når den mottar verdien at den vil bli avkortet senere. Da vil mottaker kunne takke nei til verdien dersom den ikke vil akseptere betingelsene.

Enklere lov

Arveloven har stor betydning og angår oss alle, uansett om vi ønsker ta stilling til det eller ikke. Derfor er det viktig at regelverket fremstår klart og tydelig.

– Den nåværende loven er kompleks og med dårlig språk, så det har vært et stort behov for oppgradering. Fordi det både blir enklere å finne frem i loven og språket vil være lettere å forstå, er jeg sikker på at denne loven vil bli tatt godt imot av våre medlemmer, fordi de ikke vil være avhengig av advokat for å skjønne innholdet av reglene, avslutter Listerud Lund.