fbpx

– Jeg må gjenta det jeg har sagt i 25 år, at det er god lønnsomhet å innløse festetomten, sier megleren.

Mange hyttekjøpere har lenge vært opptatt av selveiertomt. Det er en tendens som har forsterket seg siden 2015. 

Samtidig har hytteeiere i økende grad ønsket å eie festetomta hytta deres står på. 

– Siden 2015, da vi fikk en ny tomtefestelov, har prisene på innløsing økt merkbart.

Blir stadig dyrere

Grunneiere er blitt mer profesjonelle og vil ha godt betalt for tomta.

– Selv om det koster, er innløsning av festetomta en trygg og god investering. Får du anledning til å kjøpe tomta til en fornuftig pris, bør du slå til. Betal gjerne mer enn du hadde tenkt, sier Solberg som spår at det blir dyrere og dyrere for hvert år.

Det såkalte «landbruksunntaket» påberopes svært ofte av grunneiere som ikke ønsker innløsning av festet. De er i sin fulle rett til å nekte innløsning.

– Det er mange grunneiere med festetomter som er i den situasjonen. Da er det viktig å friste med en god pris, ellers sier de nei, noe du må akseptere.

Felles interesse

Innløsningspris, eller det å sette en pris på råtomta, er et vanskelig kapittel. Da er det viktig å gå varsomt fram, uten å skape en vanskelig situasjon med grunneier.

– Henvend deg til grunneier for å høre om vedkommende kan være interessert i at tomta innløses. Om det er interessant, kan dere oppnevne en takstperson i fellesskap. Alternativt kan dere bli enige om å oppnevne hver deres takstperson og gå for gjennomsnittet av det de to takserer råtomta til, sier Solberg, som ikke anbefaler å «kjøpe» en takstmann og presentere en urimelig lav takst for grunneier. 

– Slikt blir det bare uhygge av.

Fortsatt mange festetomter

Det er relativt mange som innløser festetomta.

– Men fortsatt er det veldig mange festetomter her til lands. Vi regner med at det er rundt 300.000 hytter på festetomter i Norge, forteller Solberg.

Den gangen mange festeavtaler ble inngått, var det gjerne gode venner av grunneier som fikk lov til å sette opp ei hytte på områder som for grunneier hadde liten økonomisk verdi.

 I dag er nettopp de tomtene verdifulle, og vennskapet er ofte ikke videreført av nye generasjoner.

– Fester og grunneier har i dag ikke det samme forholdet, så det beste hadde vært om bestefar hadde snakket med sin gode venn grunneier og ordnet med innløsning.

Heftig utleiemarked

Hvis du er villig til å la fremmede bruke hytta de litt av sommeren, kan det være svært lønnsomt.

– I fjor gikk leieprisene i taket, sier eiendomsmegler Tore Solberg.

Han sikter til at som en konsekvens av at koronaepidemien satte en stopper for utenlandsferier, så oppstod det et sterkt behov hos mange uten fritidseiendom i Norge for et sted å feriere.

Godt bidrag

Mange hytteeiere benyttet den sterke etterspørselen etter å leie hytte ved sjøen i fjor sommer til å sikre seg gode leieinntekter. Solberg så en radikal endring fra året før.

– Mange kunne ved å leie ut hytta et par uker få et godt bidrag til å finansiere driftsutgifter av hytta. Jeg kjenner til at hytteeiere med veldig fine hytter har fått 50.000 kroner i uka ved utleie.

Sommer i Norge

Det er liten grunn til å tro at etterspørselen etter å leie hytte i sommer blir mindre enn i fjor. Koronasituasjonen gjør at vi nordmenn må belage oss på å feriere i Norge i sommer også.

– Mange er villige til å betale gode priser for å leie hytter med høy standard og god beliggenhet, sier Solberg, som selv ikke er involvert i utleie av hytter.

– Utleie foregår gjerne gjennom Finn.no, airbnb eller liknende, sier han.

Strandeiendommer mest etterspurt

Prisveksten i 2020 var stor. Det vil den også være i året som kommer.

Eiendomsmegler Tore Solberg kan ikke vise til konkrete tall som viser prisutviklingen i hyttemarkedet. Det overlater han til Prognosesenteret å gjøre.

– Det er hytter i alle prisklasser, så det er håpløst uten statistisk materiale å angi nøyaktig den prosentvise prisøkningen. Men min magefølelse sier at prisveksten i 2020 var på rundt 10 prosent. Jeg forventer at den vil være omtrent det samme i år, sier han.

Stor betalingsvilje

Etterspørselen er, slik det alltid har vært, er størst etter strandeiendommer. Slike eiendommer er et knapphetsgode, mener Solberg.

– I det segmentet er betalingsviljen stor.

Det er også stor etterspørsel etter eiendommer i andre og tredje rekke med fin utsikt, gode solforhold, god standard og god atkomst.

– Der er tilbudet noe større, men fortsatt for dårlig, sier han.

Snudd negativ trend

Hytter med dårlig utsikt, beliggende mellom 500 meter og en kilometer fra sjøen og med beskjeden standard, har normalt tatt noe tid å selge. Prisen har også vært betraktelig lavere enn i de andre segmentene, og etterspørselen har vært dalende.

– Disse hyttene har i denne epidemiens tid fått seg et løft. Enkle hytter fra 1960-70-tallet fikk prismessig en dytt oppover i fjor, sier Solberg.