– Du har helt rett i at mange har observert få glassmaneter i Oslofjorden de siste årene, og også i år, sier Inger-Marie Gulliksen.
Gulliksen er marinbiolog og ansatt som rådgiver og naturveileder i Oslofjordens Friluftsråd.
– Jeg har dessverre funnet veldig lite forskningsresultater på maneter i norske farvann, så det er vanskelig å gi et entydig svar på om dette er en trend, sier hun.
Observert nedgang
Maneter har av en eller annen grunn fått liten oppmerksomhet hos forskerne. Det gjennomføres ikke regelmessig overvåking av maneter i norske farvann.
– Men ifølge Havforskningsinstituttet er det gjort observasjoner fra en stasjon i Flødeviken som viser at mengden av glassmaneter faktisk har vært nedadgående de siste ti årene der, forteller Gulliksen.
Samme livssyklus
Havforskningen kan dessverre ikke gi noen sikker forklaring på dette, ei heller Gulliksen.
– Det finnes flere faktorer som kan virke inn på mengden av glassmanet. Det ser ut til å være knyttet til forhold som kun påvirker denne arten. Andre maneter (for eksempel brennmanet) har ikke vist verken økende eller avtagende mengder, og brennmaneten har den samme livssyklusen som glassmaneten.
Maneter er rovdyr
Siden forskningsdataene er mangelvare, må Gulliksen ty til spekulasjoner rundt glassmanet-mysteriet. Hun mener det er grunn til å se på de vanlige faktorene som økt havtemperatur og forurensing.
– Glassmaneten er frittsvømmende i sommerperioden, men lever som fastsittende organisme gjennom vinteren. Tilgang på føde kan være en ting. Maneter er rovdyr og spiser hovedsakelig små krepsdyr og fiskeyngel. Konkurransen mellom arter for å overleve er stor og det kan hende glassmaneten har kommet dårlig ut. Det er i tillegg kjent at brennmaneter kan spise glassmanet noe som gir brennmanetene et konkurransefortrinn.
Store maneter har egentlig ingen ekte fiender, men torsk kan spise små individer.
Klimaendring
Miljøforhold, som for eksempel temperatur i løpet av både sommer og vinter, kan også påvirke arten, sier Gulliksen.
Hun peker på at enkelte miljøgifter kan påvirke bare denne arten negativt.
– Jeg kjenner ikke til om det er gjort gode studier av forekomsten av manetene i Skagerak eller Nordsjøen, men nyere forskning viser at glassmaneter kan forsvinne fra fjordsystemer på grunn av tetthetsdreven vannutveksling. Endrede forhold i vannets tetthet i fjorden kan for eksempel skje på grunn av hyppigere styrtregn. Strømmene som skapes av disse forholdene kan føre glassmanetene ut på det åpne hav.
Grunn til bekymring
Det er opplagt behov for videre studier for å gi en god forklaring på fenomenet. Uansett er det grunn til å følge opp observasjonene.
– Når en ser tydelig nedgang i mengden av en art er det absolutt grunn til bekymring. Dette kan jo være en indikasjon på endringer i økosystemet, sier marinbiologen.
