Hva med hytta ved skilsmisse?
Publisert: 5. april 2019Skilsmisser er ofte en belastning i seg selv. Når boet skal deles, kan både følelser og materielle krav og behov bidra til å skape vanskeligheter.
De hadde hytta sammen i 20 år. Nå skal de skilles. De har ingen ektepakt som avtaler hva som skjer med felleseieboet deres, og har derfor felleseie. Det var hun som i sin tid arvet hytta fra sine foreldre. Hva da med mannen? Har han da noen rettigheter i hytta?
– I utgangspunktet skal fellesboet etter fradrag for gjeld deles i to, sier advokat og diplomøkonom Ole Revhaug ved Advokat-huset i Sandefjord.
Skjevdeling
Da skulle man tro at det var såre enkelt. Verdien av hytta skal også deles i to. Men så enkelt er det ikke nødvendigvis, i følge Revhaug.
– Hun som arvet hytta, enten det var for mange år siden eller nylig, har for det første krav på å beholde hytta. Men i tillegg kan hun med hjemmel i ekteskapsloven kreve skjevdeling. Det betyr at hun kan trekke hele hytta ut av fellesboet før boet deles.
Hytta ut av boet
I vårt tilfelle er ekteparets felles bo i utgangspunktet på fem millioner kroner. Hytta er verdsatt til to millioner, noe partene er enige om.
– Hvis hun trekker hytta ut av boet, er det igjen bare tre millioner kroner igjen til fordeling, og partene sitter igjen med halvannen million hver fra fellesboet.
Oppgradert hytte
Dette høres enkelt og greit ut, selv om det kanskje er bittert – og oppleves urettferdig – for ektemannen at han ikke har noe å hente i ei hytte han har hatt et aktivt og nært forhold til i mange år.
Men det trenger ikke være helt slik. I enkelte tilfelle kan han ha noe å hente.
– Hvis hytta ble arvet for 20 år siden har den kanskje blitt pusset opp i fellesskap med for eksempel ny brygge, nytt kjøkken og en peis. Dersom kostnadene har vært dekket av felleseie, kan hun ikke ta ut alt, sier Revhaug.
Varig og i behold
Mannen i vår historie kan fremme et såkalt vederlagskrav. Det betyr at han kan få tilbake en andel av påkostningene som er gjort.
– Forutsetningen er at det som er gjort kan betegnes som varige, og er i behold.
Ny ferdigplen, maling av hus eller parkett i stua er derimot småting som ikke er regnet som
varig. Ei heller kan det at han har betalt dyre ferier for familien brukes som argument for at han bør få noe av hyttas verdi.
Dokumentere
Her kan det vel være duket for uenighet og strid?
– Ekteskapsbrudd fører ofte med seg sterke følelser. Den forsmådde er ofte sint. Slike saker ender ikke sjelden i retten, sier advokat Revhaug som mener det er viktig at mannen i vår historie kan dokumentere at investeringene er betalt med felles midler for å få noe tilbake.
– Det kan være klokt å opprette en liten perm som dokumenterer det som gjøres av større oppgraderinger på hytta.
– Den nye arveloven utvider arvelaters teststasjonsmulighet. Tidligere likhetstanke kan etter den nye arveloven bli endret, forteller advokat Revhaug.
Nye muligheter til å testamentere
Ny arvelov er på trappene. Loven er i skrivende stund ennå ikke vedtatt. Trolig blir det åpnet for at foreldre kan begunstige en, eller flere av sine arvinger framfor andre på en annen måte enn etter den gamle loven.
Fortsatt dominerer, enn så lenge, en tradisjonell familiestruktur. Sett en slik familie bestående av mor, far og fire felles barn. I denne familien finnes ingen særkullsbarn.
Uten testament
Denne tradisjonelle familien har ei hytte på Tjøme. Den gangen mor og far kjøpte hytta, kostet den en halv million kroner.
– Hvis det ikke skrives testamente, vil, når både mor og far dør, hytta verdimessig deles i fire like deler.
Hvert av barna arver en firedel hver. Det gir dem flere muligheter:
– De kan velge å eie hytta sammen, eller de kan selge den og dele pengene. Om de blir enige, kan en eller flere av de fire søsknene løse ut de andre, forklarer Revhaug.
Barna arver lik verdi
Dersom foreldrene velger å skrive et testament, vil de etter den nye arveloven kunne bestemme at en – eller flere av barna – skal arve hytta.
– Men fortsatt er det slik at den totale arven skal deles likt på de fire barna, sier Revhaug.
I vårt tilfelle er hytta verdt ni millioner kroner, mens huset i Telemark er verdt tre millioner kroner. Det betyr at hver av de fire barna skal arve tre millioner kroner hver.
– Han som i følge testamentet skal arve hytta, må derfor skyte inn seks millioner kroner i boet.
Men hva om den som hytta er testamentert bort til ikke har råd til å skyte inn de seks millionene?
– Dersom vedkommende ikke klarer innen relativt kort tid å skaffe finansiering, bortfaller den delen av testamentet som gir arveretten til det ene barnet. Da må hytta mest sannsynlig selges.
Snakk sammen
Arv kan være årsak til sterk uenighet som kan føre til splittede familier. Den nye arveloven vil neppe fjerne splid mellom søsken.
– Sørg for å snakke sammen i forkant. Samtalene mellom foreldre og barn bør gå over lang tid, slik at alle barnas synspunkter blir hørt og vurdert, mener Revhaug som sier at hytta også kan overføres til ett av barna mens foreldrene fortsatt er i live, og sørge for at en tilsvarende verdi overføres til de andre barna.
– Men det er kanskje bedre å selge hytta enn å utsette neste generasjon for belastningen med en mulig opprivende arvestrid via et testament.
Nye muligheter til å testamentere
Ny arvelov er på trappene. Loven er i skrivende stund ennå ikke vedtatt. Trolig blir det åpnet for at foreldre kan begunstige en, eller flere av sine arvinger framfor andre på en annen måte enn etter den gamle loven.
Fortsatt dominerer, enn så lenge, en tradisjonell familiestruktur. Sett en slik familie bestående av mor, far og fire felles barn. I denne familien finnes ingen særkullsbarn.
Uten testament
Denne tradisjonelle familien har ei hytte på Tjøme. Den gangen mor og far kjøpte hytta, kostet den en halv million kroner.
– Hvis det ikke skrives testamente, vil, når både mor og far dør, hytta verdimessig deles i fire like deler.
Hvert av barna arver en firedel hver. Det gir dem flere muligheter:
– De kan velge å eie hytta sammen, eller de kan selge den og dele pengene. Om de blir enige, kan en eller flere av de fire søsknene løse ut de andre, forklarer Revhaug.
Barna arver lik verdi
Dersom foreldrene velger å skrive et testament, vil de etter den nye arveloven kunne bestemme at en – eller flere av barna – skal arve hytta.
– Men fortsatt er det slik at den totale arven skal deles likt på de fire barna, sier Revhaug.
I vårt tilfelle er hytta verdt ni millioner kroner, mens huset i Telemark er verdt tre millioner kroner. Det betyr at hver av de fire barna skal arve tre millioner kroner hver.
– Han som i følge testamentet skal arve hytta, må derfor skyte inn seks millioner kroner i boet.
Men hva om den som hytta er testamentert bort til ikke har råd til å skyte inn de seks millionene?
– Dersom vedkommende ikke klarer innen relativt kort tid å skaffe finansiering, bortfaller den delen av testamentet som gir arveretten til det ene barnet. Da må hytta mest sannsynlig selges.
Snakk sammen
Arv kan være årsak til sterk uenighet som kan føre til splittede familier. Den nye arveloven vil neppe fjerne splid mellom søsken.
– Sørg for å snakke sammen i forkant. Samtalene mellom foreldre og barn bør gå over lang tid, slik at alle barnas synspunkter blir hørt og vurdert, mener Revhaug som sier at hytta også kan overføres til ett av barna mens foreldrene fortsatt er i live, og sørge for at en tilsvarende verdi overføres til de andre barna.
– Men det er kanskje bedre å selge hytta enn å utsette neste generasjon for belastningen med en mulig opprivende arvestrid via et testament.
