Gode minner for hele livet

– Har man gode minner fra hytta, så tar man dem med seg videre i livet, sier psykologspesialist Ellen B. Thorsen.

Ifølge psykologen er hytta i en særklasse som stedet for det gode samværet. Hjemme dominerer hverdagen med hverdagssysler, jobb og sosiale nettverk som skal brukes tid og krefter på.

– I en travel hverdag får man gjerne ikke tid til det samme type samvær hjemme som på hytta, mener hun.

Tid

De fleste av oss forbinder hytteliv med tid til hverandre. Ofte er flere generasjoner samlet under samme tak over tid – en sommerferie eller en langhelg. Forestillingen om hytteliv ved sjøen har i seg felles kvelder med brettspill og rolige samtaler, solfylte dager med badminton, kubbespill, soling, bading eller fisking – og god mat i fellesskap.

Da gjør vi det vi ikke har tid til i en travel hverdag. Vi setter av tid til å være sammen rundt hyggelige aktiviteter.

– Derfor er hytta som sted for gode minner på mange måter et fristed ulikt hjemmet.

Kontakt

– Barn søker kontakt med foreldre. På hytta får de tilfredsstilt sitt behov for kontakt, nærhet og fellesskap. Der har foreldrene og andre nære omsorgsgivere tid til å være mer tilstede for barna, sier Thorsen.

På hytta kan det ofte være flere generasjoner samlet. Mange sitter også igjen med gode minner om samvær med og oppmerksomhet fra besteforeldre. Igjen er det tid som gjelder.

– Når barn blir sett, slik de gjerne gjør på hytta, bidrar det til gode minner som gjør oss til robuste voksne.

Hvem overtar?

På motsatt side av gode minner finner vi konfliktfylte opplevelser.

– Alle vil ha rett på barndomsminnene sine, sier Thorsen.

Der hytta er åsted for de gode minnene, kan hytta også være objekt for de vanskeligste følelser og konflikter. Det kommer gjerne en dag da foreldrene ikke lenger ønsker, eller kan, fortsette å regjere på familiehytta. Hvem skal overta av neste generasjon der flere kan ha de samme minnene, og dermed følelsene, for hytta? Hva skjer da?

– Snakk sammen! Det er viktig at foreldre snakker med barna om hvordan dette kan løses, er Thorsens klare råd.

Det er ikke sjelden at psykologspesialist Ellen Thorsen tar i mot klienter som sliter med plager i forbindelse med konflikter knyttet til salg eller overdragelse av familiehytta.

Sammenlikninger

Foreldre har rett til å peke på det ene barnet og si at han eller hun skal ha hytta. Som psykolog har Thorsen mange ganger hatt besøk av fortvilte «barn» som har følt seg forbigått.

– Det dreier seg ikke nødvendigvis om økonomi. Derimot kan det å bli fratatt de gode minnene gi følelsen av å bli avvist, hvis hytta overlates til en bror eller søster. Med bakgrunn i sosial sammenlikningsteori er det naturlig å sammenlikne seg med hverandre. Spørsmål man ofte stiller er: «Hvorfor er hun mer verdt enn jeg?»

Slike følelser kan gi grobunn for negative følelser og depresjoner. I alle fall kan det gjøre at de gode minnene som har vært så viktige blir ødelagt eller ikke lenger vil ha den samme betydningen, sier psykologen.

Vanskelig

Det kan derfor se ut for at den beste løsningen er at hytta går videre i et sameie mellom barna i familien.

– Men det krever et samarbeid som ikke alltid er så enkelt å få til. Det kommer gjerne nye partnere inn i forholdene, noe som kan bidra til å skape vansker og konflikter, sier Thorsen.

I så fall er det bedre å selge hytta før søskenkonflikter kan oppstå.

– Det lurt å snakke om dette med alle parter så lenge foreldrene er i live, sier Thorsen som ikke tror det er klokt å overlate løsningen til barna etter foreldrenes død.

– Det er ingen enkel oppgave for foreldrene. Det aller viktigste er å behandle barna likt. Om en eller flere av barna ikke har fått ta del i avgjørelsen, vil de kunne oppleve et tap og en avvisning som det kan være vanskelig å forholde seg til og komme over.