En status på havmiljøet
Publisert: 14. juli 2023 - Skrevet av: HakonHytteavisa tok kontakt med noen forskere og biologer for å høre om status på fremmedelementer og reduksjonen i torskebestanden i havet vårt. Har de tro på at vi kan få bukt med disse utfordringene i havmiljøet?
Stillehavsøstersen har kommet for å bli
– Stillehavsøstersen her hos oss kom sannsynligvis fra Danmark. Bestanden kan variere. De gyter milliarder av larver som kommer drivende med strømmen. For å si det med en gang; utbredelsen vil vi ikke få bukt med. Men det er viktig å rydde strender for at barn og voksne ikke skal skjære seg på bena, sier Stein Mortensen, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Arten er tilpasningsdyktig
Arten ble flyttet fra Asia til Europa på 60-tallet, til store oppdrettsanlegg i Nederland og Frankrike. – Den ble også innført i Norge i 1979, men etablerte seg ikke den gangen. Vi trodde det var for kaldt her, men de er så tilpasningsdyktig at det endrer seg over tid. Det går gjerne 10-15 år fra de etablerer seg i et nytt område til de begynner å gyte i et kaldere havmiljø. Det er en stor utfordring. Gytingen er avhengig av at de har perioder med høy sjøtemperatur. Stillehavsøstersen har dannet bestander nordover til Rogaland, og vil nok spre seg enda lenger.
Artssammensetning i havet vil endres – nye resurser
Er det andre ulemper med stillehavsøsteresen enn skade på føtter? – Nei, faktisk så langt ser vi ingen andre ulemper, og det er jo positivt. Men østersen er med på å endre artssammensetningen i kystsonen. De kan
vokse i så store tettheter at det endrer bunnforholdene. Det er en art vi ikke vil ha, og medfører endringer som vi heller ikke vil ha. Noen sier det er trussel, men vi tror ikke det har gått utover noen andre arter ennå. Det er ikke sikkert endringer fra naturens side er negative. Og vi har fått en ny ressurs. Østersen kan benyttes som næring; både innenfor industri og mat. Norwegian Shores på Nøtterøy er eksempelvis en bedrift innenfor matindustrien, som satser på salg av østers. Det er også flere som ser på å utnytte østers på andre områder, som i kompost og råstoff til ulike proteiner. Konklusjonen må være at vi bør se på østersen som en ny ressurs vi må leve med. Jeg hører fremdeles at folk rydder for å hindre at den skal spre seg, men det vil det jo være umulig å gjøre noe med, poengterer Stein Mortensen.
Havnespy – nytt fremmedelement
Havnespy er en sjøpungeart som opprinnelig kommer fra Japan og danner store kolonier på havbunnen. Den kan være ødeleggende for dyr og alger på havbunnen. Arten ble første gang oppdaget i Norge i desember 2020 da dykkere fant den ved Engøy i Stavanger. Som navnet tilsier, etablerer havnespy seg ofte i havner. Sannsynligvis transporteres sjøpungen ofte ved hjelp av skipstrafikk.
– Når det gjelder havnespy er den jo på Koster, i Sverige, og veien er ikke lang til Oslofjorden. Arten spres gjerne som påvekst på båter (fritidsbåter og kommersielle), teiner, ruser og flytebrygger. Man kan hindre rask spredning ved å rengjøre båter, bunnsmøre de godt og rengjøre alle andre ting som eventuelt skal flyttes mellom Koster og Oslofjorden. Teiner og ruser, flytebrygger, store fendere kan tas på land og tørkes en uke. På sikt er nok spredning av larver til Oslofjorden ikke noe å gjøre med, men larvene spres ikke særlig langt naturlig, forklarer Vivian Husa, forsker i Havforskningsinstituttet.
Har troa på torsken
Vi besøkte fiskehandler Brødrene Berggren før påske, og de kunne fortelle at det fortsatt er mye torsk. På tidspunktet vi snakket med dem var det veldig mye skrei. De opplever at torskebestanden er i vekst, men at det fortsatt er lite inne i fjordene.
– Når det gjelder torskebestanden har jeg absolutt troa, vi må bare slutte å behandle fjorden som dumpingplass og se på den som en helhet. I dag snakkes det om å innføre fiskefrie soner samtidig som det tillates sprengning, dumping, utbygging og en rekke andre destruktive tiltak. Det er helt bak mål. Og ikke minst, så må vi begynne å gjøre noe for å aktivt få tilbake livet i havet, for det går mildt sagt veldig tregt. Det vil si det skrives mye fine rapporter, men selve arbeidet gjøres i dag stort sett av frivilligheten. Dersom flere mobiliserer og gjør noe, har jeg troa på at torskebestanden vil øke, kommenterer Pia Ve Dahlen, faglig leder i Lei en biolog.
