”Riv ned gjerdene” sang visesangeren Lars Klevstrand midt på 1970-tallet. Den oppfordringen tok kommunene i Vestfold på stort alvor. Kystlinjen har i de siste 25 år blitt stadig mer tilgjengelig for allmennheten.
– Gjerder som sperrer tilgangen til kystområdene for folk flest er ikke lenger et stort problem, sier Ivar Otto Myhre.
Den tidligere kommuneadvokaten i Sandefjord har opprettholdt engasjementet for de praktiske følger av allemannsretten. Det til tross for at han ikke lenger sitter i episenteret for de voldsomme kreftene som utløses av en konflikt mellom grunneier og allmennheten.
– Fortsatt ser vi at folk som legger til i en vik med båt, badegjester som soler seg eller en hobbyfisker på et svaberg kan bli jaget av grunneier, sier Myhre.
Historien om allmennhetens kamp mot grunn-eiere som mente seg hevet over friluftsloven, startet egentlig i Sandefjord på 1990-tallet. Da tok bystyret tak i gjerde-problemet.
– Store deler av kyststripen var utilgjengelig for folk, og kommunen etablerte en gjerdegruppe for å se på forholdene, forteller Myhre.
Konfliktene toppet seg ved at fire grunneiere gikk til sak mot staten da fylkesmannen ikke godtok deres klage. De tapte, og Furumoadommen i Høyesterett fra 1998 viste klart at allmennheten har rettigheter til å benytte utmark.
– Det er ikke rimelig at noen kan definere mange mål som sitt private område. Privat område rundt hytta er i dag regnet som ett mål, sier Myhre.
Fred varer ikke evig. Slik er det også i hytteverdenen.
– Når hytter blir solgt og det kommer nye eiere, kan nye problemer oppstå, sier Myhre som forteller at 80 prosent av konflikter knyttet til friluftsloven er mellom hytteeiere, og ikke mellom hytteeiere og lokalbefolkning.
– Hyttefolket bruker allemannsretten hele tiden. De vil jo gjerne gå tur eller finne seg et fint sted å legge til med båten.
Myhre minner om konflikten mellom grunneier Kjell Christian Ulrichsen og badegjester som fortøyde båtene sine på Thorsholmen, 50-70 meter fra hytta hans ytterst på Østerøya i Sandefjord. Det var en konflikt Ulrichsen tapte i retten.
– Husk at når du kjøper ei hytte, får du allemannsretten med på kjøpet, sier advokaten.
Ikke sjelden oppstår det også uenighet mellom hytteeiere som ikke alltid viser forståelse for hverandres behov. De kan for eksempel ha ulik tilgang til sjøen, noe som kan bli konfliktfylt. De første bygde seg hytte i første rekke. Så har nye tomter blitt solgt i bakenforliggende terreng.
– Langs Vestfold-kysten ligger hyttene i fire rekker. Ikke alle grunneiere tenkte opprinnelig på å legge til rette for gode atkomstmuligheter for eventuelt nye hyttearealer, sier Myhre.
Du kan ikke legge til med båten din ved en privat brygge uten tillatelse.
– Men etter min mening kan sedvaneretten gi deg anledning til å sette deg på trappa til ei hytte i skjærgården og spise nista di når ikke det er folk på hytta, sier Myhre.
Han peker på at hyttene stort sett er i bruk i to måneder. – I de øvrige ti månedene kan du risikere å møte folk som nyter sola på trappa di, sier Myhre som mener det har skjedd en holdningsendring i retning av bedre kår for allmennheten i skjærgården.
– Det har skjedd en formidabel utvikling når det gjelder bevisstgjøring fra 1990-tallet til i dag, sier han.
Langs kysten mellom Svelvik og Helgeroa finner du en vakker skjærgård med badestrender, svaberg og rustikke kystsamfunn. Der finner du Norges lengste og best tilrettelagte kyststi!
Kyststien i Vestfold er i hovedsak en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner. Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet.
Kyststien er hele tiden merket med en lys blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.
Kilde: Vestfoldguide.net
