Skatteutvalget foreslår skjerpet skatt på hytter og bolig – hva nå?

Formuesskatt og Arveskatt

Som det fremgår av tittelen på utredningen, har skatteutvalget fremlagt et samlet forslag til endringer i skattesystemet. I dette ligger det at de ulike forslagene må sees i sammenheng, slik at de ulike endringene er avhengige av hverandre. Helt overordnet foreslår utvalget blant annet en reduksjon i – men ingen avvikling av – formuesskatten. En slik reduksjon foreslås under forutsetning av at det innføres en arveskatt. I utredningen viser utvalget til at Norge er ett av få OECD-land med formuesskatt, samtidig som Norge også er ett av få land som ikke har arveskatt. I tillegg er Norge blant landene med lavest samlet skattlegging av egen bolig og fritidsbolig.

Vi har i dag en gunstig skattemessig verdsettelse av primærbolig og fritidsbolig, og utvalget foreslår at slike eiendommer skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdien. For primærbolig innebærer dette en økning fra dagens sats på 25 % av boligens verdi. For primærboliger verdt over 10 millioner kroner ble det innført en ny regel fra 2022 som innebærer at formuesverdien som overstiger 10 millioner skal settes til 50 %. For inntektsåret 2023 er denne prosentandelen økt til 70 % for den delen som overstiger 10 millioner kroner. Utvalget foreslår videre at det innføres en arveskatt som til en viss grad ligner på den arveavgiften som var gjeldende fram til 2014.

For å unngå at det må svares arveskatt ved overføring av relativt lave formuesverdier, foreslås det et fribeløp som skal gjelde for hver mottaker av arv og gaver. Dette er en markant endring sett opp mot den tidligere arveavgiften, hvor fribeløpet gjaldt summen av arv og gaver per giver eller arvelater. Selv om utvalget foreslår et fribeløp på kr. 2 millioner per mottaker gjennom hele livsløpet, vil dette i svært mange tilfeller føre til langt høyere arveskatt enn tidligere. Dersom du for eksempel arver familiehytta etter mor og far, vil all verdi over 2 millioner kroner bli underlagt arveskatt. Det er ikke vanskelig å se for seg at en slik arveskatt trolig vil ramme det store flertall av hytter og boliger. I tillegg innebærer utvalgets forslag at arvingen i utgangspunktet skal overta arvelaters inngangsverdi på eiendommen, noe som innebærer at det ved et senere salg vil kunne oppstå en betydelig gevinstskatt ettersom gevinsten beregnes på differansen mellom salgssum og kjøpesummen. I dag er reglene utformet slik at hvis arvelater kunne ha solgt eiendommen skattefritt på dødsfallstidspunktet, får arvelater oppjustert boligens inngangsverdi til antatt markedsverdi på tidspunktet for dødsfall. Dette er en gunstig regel, som begrenser gevinstberegningen ved at verdistigningen i arvelaters eiertid blir fritatt for gevinstberegning. Samtidig kan ikke arvingen overta arvelaters eier- og brukstid, hvilket medfører gevinstbeskatning for arvingen dersom ikke bo- og eiertiden er oppfylt ved et eventuelt salg fra arvingen. Skatteutvalget foreslår at arvingen enten kan få fradrag for latent skatt ved arveskattberegningen eller få tillagt den betalte arveskatten til sin inngangsverdi ved et senere salg, men arvingen får altså ikke en ny inngangsverdi som tilsvarer den verdi som det er betalt arveskatt av (arveskattegrunnlaget).

Advokat Stian Wessel

Gjeninnføring av prosentligningsreglene

Verdt å merke seg er at utvalget foreslår å innføre en fordelsbeskatning av bruk av egen bolig og fritidsbolig, som skal ta utgangspunkt i leieverdien av boligen. Den skattepliktige fordelen skal etter forslaget baseres på en prosentvis andel av fritidsboligens markedsverdi og skattlegges som kapitalinntekt. Utvalget har foreslått at en slik beskatning skal innfases over en periode på 5 til 10 år for å forhindre negative effekter på boligmarkedet, samtidig som det gis tid for boligeiere å tilpasse seg virkningene. Utvalget anbefaler at en begynner med en relativt lav sats på 1 pst. av markedsverdien, som beskattes som kapitalinntekt (22 % i 2023). Utvalget foreslår at satsene på sikt skal økes til et nivå som samlet tilsvarer leieverdien. Flertallet i utvalget mener at skatten skal innføres i tillegg til eiendomsskatten som gjelder i flere kommuner i dag.

Ikke skattefritak for leieinntekter

Etter gjeldende rett er utleie av egen fritidsbolig unntatt fra skatteplikt for inntekter inntil kr. 10.000 og leieinntekter utover dette skattlegges med 85 prosent. Dersom skatteutvalgets forslag blir gjennomført, vil denne gunstige skattleggingen av leieinntekter opphøre. Leieinntekter fra fritidsboligen vil dermed bli skattlagt på ordinær måte. I utgangspunktet innebærer det skattlegging som kapitalinntekt med 22 prosent etter gjeldende regler. På samme måte som for fritidsbolig, foreslås det også at reglene om skattefritak for utleie av inntil halvparten av egen bolig oppheves, og at slike leieinntekter blir skattepliktige som kapitalinntekt.

Skatteplikt ved salg

Et av forslagene i utredningen som er relativt kort omtalt, er å avskaffe skattefrihet ved salg av fritidsbolig og hytte. Etter utvalgets syn bør en hytte behandles på samme måte som andre investeringsobjekter, og dette innebærer at inntekt i form av gevinst ved salg blir skattlagt på samme måte som andre gevinster.

Advokat Elinor A. Kaland

Ytterligere skatteøkning

I tillegg til de betydelig skatteøkende forslagene som er omtalt foran når det gjelder bolig og fritidseiendom, har utvalget også kommet med et generelt forslag som innebærer en ytterligere økt beskatning av inntekter fra bolig og fritidsbolig. Utvalget foreslår nemlig en økning av skattesatsen

for kapitalinntekter. Forslaget fra utvalgets flertall er at kapitalinntekter skal skattlegges med 12 prosent i tillegg til den alminnelige skattesats på 22 prosent, slik at samlet skattesats på leieinntekter og gevinst ved salg blir 34 prosent!

Hva skjer nå – og hva bør du som eier av bolig og fritidsbolig gjøre?

Det er selvfølgelig vanskelig å spå framtiden og vite med sikkerhet hvilke av de foreslåtte reglene som vil bli innført, og hvordan disse vil utformes. Vi anser det likevel som svært sannsynlig at noen av de foreslåtte endringene vil bli innført, til tross for at utvalget selv peker på at de foreslåtte endringene må sees i sammenheng. Av de fremlagte forslagene er det en klar risiko for at det vil kunne bli innført en arveskatt. I februar 2023 uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum at sittende regjering ikke vil gjeninnføre en skatt på arv og gaver. Likevel kan utvalgets forslag bli aktuelt i senere budsjettforhandlinger med for eksempel SV, som ønsker innføring av arveskatt.

For de som har planlagt å overføre hytta til yngre generasjoner i familien i løpet av de nærmeste årene, kan det derfor være fornuftig å vurdere om en slik overføring bør finne sted allerede nå for å unngå en eventuell senere arveskatt, samtidig som det gir gavemottaker en mulighet for å anvende gjeldene regler om oppjustering av inngangsverdi Overføring av eiendom kan gjøres på ulike måter, og en enkel overføring gjøres ved utstedelse av gavebrev fra eksisterende eier til ny eier. Ved et slikt gavebrev kan også giver forbeholde seg en viss bruksrett til hytta etter at denne er overdratt til barna. Det er ikke krav om tinglysing, og dermed mulig å utsette dokumentavgift. Det er verdt å merke seg at dokumentavgift beregnes av antatt salgsverdi på tidspunktet for tinglysingen.