– Store ting skjer i Oslofjorden
Publisert: 27. mai 2021Det har vært mye fokus på at torskebestanden i Oslofjorden plutselig er borte. Men dette er ikke et torskeproblem. Det er et økosystemproblem.
Det er Per Espen Fjeld som hevder dette. Han er biolog med ornitologi – læren om fugler – som spesialitet.
– Jeg registrerer at skarvebestanden er økende. En variant av storskarven – mellomskarven – er på vei sørfra. Sjøfuglbestanden generelt går tilbake. Mange arter lever blant annet av fiskeyngel.
Overvåker naturen
Fjeld jobber ikke bare med fugl. Han er ansatt i Statens naturoppsyn Vestfold og Telemark og er naturoppsyn i Færder nasjonalpark
– Oppdraget til Statens naturoppsyn er å ta vare på nasjonale miljøverdier. Vi har en viktig rolle i overvåking av naturen i Norge, sier han
Det ligger altså faglig tyngde bak påstanden om at vi står overfor et økosystemproblem.
– Vi ser at temperaturen både på land og i sjøen øker. Det er helt udiskutabelt, sier han.
Mindre hvitfisk
Temperaturøkning betyr endring i de klimatiske forholdene. Fjeld nevner en rekke eksempler – ikke bare nedgang i torskebestanden – på endringer i livet i sjøen som en følge av klimaendringene.
– Alle hvitfiskartene har redusert bestand. Vi ser at det er stadig mindre av både sei, hyse og hvitting, sier han.
I stedet øker bestanden av andre fiskearter som sjøørett og havabbor.
– Makrellbestanden har eksplodert, og den har beveget seg mye lenger nord enn tidligere.
Gyter i varmt vann
Til stor fortvilelse for den badeglade del av befolkningen er kysten vår befolket av store mengder stillehavsøsters. Andre er lykkelige over å kunne stikke ned i fjæra og hente seg noen godbiter.
– Vi har sett en eksplosiv vekst av forekomsten av stillehavsøstersen. Den gyter når sjøtemperaturen har vært over 20 grader noen dager, forteller Fjeld.
Ribbemanet
Han viser også til helt nye arter som dukker opp, blant annet ribbemaneten, som trolig er kommet hit med ballastvann.
– Den kan ha stor økologisk effekt fordi den spiser dyreplankton. Dyreplankton er en viktig artsgruppe, blant annet fordi den er mat for fiskeyngel. På den måten påvirker ribbemaneten fiskebestanden.
Temperaturstyrt
Biologen har vokst opp i de samme traktene som han nå har oppsyn med. Han husker tilbake fra barneårene da han kunne ta sparken fatt på isen og «sparke» langt ut mot Færder fyr.
– Nå er det ikke is her i det hele tatt, forteller han.
Observasjonen fra hjemtraktene ble bekreftet av forskning fra den gangen han jobbet på Polarinstituttet på 1980-tallet.
– Da så vi at grensen mellom kaldtvanns- og varmtvannsplankton ble flyttet nordover. Vi er i dag vitne til et økosystem i endring, en endring som er temperaturstyrt.
Alt henger sammen med alt
Endringen har store konsekvenser.
– Vi registrerer en økt algeoppblomstring. Det, sammen med økt utslipp av partikler fra land, hindrer lysgjennomgang i sjøen. Tareskogen må lenger opp for å få lys. Vi ser at tareskogen nå lever på halve høyden av hva den tidligere gjorde. Endringen har skjedd i løpet av få år, forklarer han.
Våtere og villere
Fjeld peker også på at klimaendringene bidrar til mer nedbør på land.
– Vi har tre store elver med nedbørsfelt over hele Østlandet – Glomma, Drammenselven og Numedalslågen. All nedbøren renner ut i Ytre Oslofjord.
Mer nedbør gir kraftigere erosjon. Nedbøren kommer nå om vinteren gjerne som regn og treffer høstpløyde jorder og vasker ut partikler og næringssalter
– Alt av avrenning pøses ut her. Ikke rart at økosystemene er presset.
«Tareskoger er viktige fordi de danner livsgrunnlag for et mylder av annet marint liv. På havbunnen under taren og på tarens stilk (spesielt på stortare) vokser det drøssevis av mindre alger, særlig rødalger. Blant disse mindre algene trives små krepsdyr og bløtdyr spesielt godt. De små dyrene er attraktiv mat for større dyr, og dermed strømmer også fisk og sjøfugl til slike områder for å skaffe seg mat. Tareskoger er også godt egnet som oppvekstområder for fisk, og den rike tilgangen på både smått og stort gjør også at sjøpattedyr som sel og oter oppsøker områdene på leting etter mat.»
Kilde: SNL
Trenger en fartsdugnad
Om sommeren er «halve Norges befolkning» samlet langs Skagerrak-kysten.
Det er ikke bare oss mennesker – enten vi er fastboende eller «badegjester» – som vil ha en bit av Vestfold-skjærgården. Det vil også sjøfuglene.
– For å ta vare på sjøfuglene er det etablert sjøfuglreservater. Det fungerer godt, sier naturoppsynsmann Per Espen Fjeld.
15.april starter ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene i Vestfold og Telemark. Ferdselsforbudet skal sikre sjøfuglene ro i hekkesesongen.
Båt mot fugl
Det er likevel grunn til bekymring for sjøfuglenes ve og vel, mener Fjeld.
– Menneskets ferdsel forstyrrer sjøfuglenes naturlige atferd. Vi har nådd en tålegrense, mener han og bruker ærfuglen som eksempel.
– Den lever et farlig liv på jakt etter mat. Vi ser at den tidlig om morgenen bruker store områder av sjøen for å finne maten den trenger. Men utover dagen presses den ut til sidene av båttrafikken, forklarer han.
Kajakken, som ellers er et fint og ønsket framkomstmiddel i skjærgården, er kommet i tillegg til motorbåtene. Kajakkpadlerne padler langs land der fuglene har måttet flykte. Dermed presses de i enda større grad vekk i jakten på mat.
Senk farten!
Oppsynsmannen forstår godt gleden ved å være på sjøen, enten i båt eller kajakk. Men han er klar i sin oppfordring:
– Tenk dere om. Nå må alle bli med på dugnaden. Velg kurs og senk farten!
Fjeld forteller at sjøfuglene er flink til å lese det som skjer i omgivelsene. Han sier at dersom båtfører har en forutsigbar kurs, vil den ikke nødvendigvis måtte «rømme».
– Hvis kjøretøyet svinger uforutsigbart er fuglene uten sjans til å gjøre en vurdering. Da gjenstår bare flukten. Titt over baugen. Vær grei. Skrem færrest mulig fugl!
Fra og med 15. april er det forbudt å ferdes i sjøfuglreservatene i Vestfold og Telemark.
Forbudet er markert ute i terrenget med små hvite skilt med riksløven på. Forbudet innebærer at all ferdsel til fots og med kjøretøy til lands i reservatene er ulovlig. Det samme gjelder opphold med båt og andre fartøy i en avstand på 50 meter fra land. Forbudet gjelder i perioden
15. april–15. juli.
Det er statens naturoppsyn (SNO), politiet og Kystvakta som håndhever ferdselsforbudet. SNO er oppsynsmyndighet, og kan ha kontroller i reservatene. Brudd på ferdselsforbudet kan anmeldes til politiet, som er påtalemyndighet. Politiet kan ilegge bøter til personer som har brutt forbudet.
(Fylkesmannen i Vestfold og Telemark)
Trenger en fartsdugnad
Om sommeren er «halve Norges befolkning» samlet langs Skagerrak-kysten.
Det er ikke bare oss mennesker – enten vi er fastboende eller «badegjester» – som vil ha en bit av Vestfold-skjærgården. Det vil også sjøfuglene.
– For å ta vare på sjøfuglene er det etablert sjøfuglreservater. Det fungerer godt, sier naturoppsynsmann Per Espen Fjeld.
15.april starter ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene i Vestfold og Telemark. Ferdselsforbudet skal sikre sjøfuglene ro i hekkesesongen.
Båt mot fugl
Det er likevel grunn til bekymring for sjøfuglenes ve og vel, mener Fjeld.
– Menneskets ferdsel forstyrrer sjøfuglenes naturlige atferd. Vi har nådd en tålegrense, mener han og bruker ærfuglen som eksempel.
– Den lever et farlig liv på jakt etter mat. Vi ser at den tidlig om morgenen bruker store områder av sjøen for å finne maten den trenger. Men utover dagen presses den ut til sidene av båttrafikken, forklarer han.
Kajakken, som ellers er et fint og ønsket framkomstmiddel i skjærgården, er kommet i tillegg til motorbåtene. Kajakkpadlerne padler langs land der fuglene har måttet flykte. Dermed presses de i enda større grad vekk i jakten på mat.
Senk farten!
Oppsynsmannen forstår godt gleden ved å være på sjøen, enten i båt eller kajakk. Men han er klar i sin oppfordring:
– Tenk dere om. Nå må alle bli med på dugnaden. Velg kurs og senk farten!
Fjeld forteller at sjøfuglene er flink til å lese det som skjer i omgivelsene. Han sier at dersom båtfører har en forutsigbar kurs, vil den ikke nødvendigvis måtte «rømme».
– Hvis kjøretøyet svinger uforutsigbart er fuglene uten sjans til å gjøre en vurdering. Da gjenstår bare flukten. Titt over baugen. Vær grei. Skrem færrest mulig fugl!
Fra og med 15. april er det forbudt å ferdes i sjøfuglreservatene i Vestfold og Telemark.
Forbudet er markert ute i terrenget med små hvite skilt med riksløven på. Forbudet innebærer at all ferdsel til fots og med kjøretøy til lands i reservatene er ulovlig. Det samme gjelder opphold med båt og andre fartøy i en avstand på 50 meter fra land. Forbudet gjelder i perioden
15. april–15. juli.
Det er statens naturoppsyn (SNO), politiet og Kystvakta som håndhever ferdselsforbudet. SNO er oppsynsmyndighet, og kan ha kontroller i reservatene. Brudd på ferdselsforbudet kan anmeldes til politiet, som er påtalemyndighet. Politiet kan ilegge bøter til personer som har brutt forbudet.
(Fylkesmannen i Vestfold og Telemark)
