Flytter sjela til hytta
Publisert: 1. juli 2020Å være på hytta bare fem-seks uker om sommeren er litt for smått. Da rekker hun ikke å gjøre alt hun skal gjøre.
– Jeg har vært på hytta i Sandefjord hver sommer siden den ble bygd i 1968, forteller Marit Sund.
Hun har vokst opp i Hønefoss, der hun fortsatt bor og jobber. Men Sandefjord har vært helt sentral for henne helt siden hun ble født for 60 år siden.
– Før mor og far bygde hytte på Årø, bodde jeg hos besteforeldre om sommeren, inntil vi tilbrakte sommerferien i telt på Årø for å finne det beste stedet å bygge på.
Flott beliggenhet på hytta
Da foreldrene til Marit bygde hytte, var kommunalt regime knyttet til bygging av hytter et helt annet enn i dag. Det var tillatt å bygge større hytter enn kravet er satt til senere, og nybygg av hytter var en ikke uvanlig aktivitet.
– Vi kunne velge tomt på et større felt som var lagt ut som festetomter av Harry Hansen. Tomta vi valgte ligger litt kronglete til – tøff atkomst med 104 trappetrinn – men har en ekstremt flott beliggenhet, forteller hun.
– Vi har sola fra den står opp til den går ned om kvelden og egen strand kun 20 meter unna.
Sommervenner
Moren til Marit var lærer, et yrke Marit selv også har valgt. Som alle vet benytter lærere sommeren til avspasering i tillegg til ferien.
– Derfor kunne jeg som barn – og også nå som voksen – være på hytta hele sommeren. Den gangen var vi samlet både tanter, onkler, fettere og kusiner, forteller hun.
Til nybyggerstrøk søker ofte samme aldersgrupper. Derfor var det alltid mange barn på samme alder på hyttefeltet.
– Jeg fikk mengder av sommervenner som også var der hele ferien. Den gangen var jo gjerne mødrene enten lærere eller hjemmeværende, og kunne sette av hele sommeren på hytta.
Møtes fortsatt
Sammen lekte de seg gjennom sommeren, badet, syklet eller fisket krabber.
– Hver sommer møtte jeg de samme venninnene. Siden det har vært veldig lite salg og utskifting på hyttene, er det fortsatt mange av de samme venninnene jeg møter om sommeren i Sandefjord, forteller Marit som har videreført tradisjonen med lange sommerferier på hytta med mann og sine tre barn.
Ikke på besøk
– Jeg er ingen typisk sydenfarer, men med noen års mellomrom reiser vi til Frankrike og sykler om sommeren.
Dermed blir det bare tid til fem-seks uker på hytta. Det er for lite, mener hun.
– Det er så mye jeg skal rekke. I tillegg til alle de tingene jeg alltid har gjort om sommeren, syklet, badet, og besøkt familie, har jeg de siste årene begynt å padle kajakk. Det er helt fantastisk.
Hun gjør ingenting av å være alene på hytta noen dager uten bil, da hun gjerne sykler til byen for å handle uansett.
– Jeg er ikke på besøk om sommeren. Jeg lever der og tar med meg sjela dit.
Festetomt
Det var ingen stor hytte som sto ferdig på Årø i 1968. Derfor ble den bygd på i flere omganger i perioder hvor det var tillatt. Etter at Marit og mannen hennes overtok, har de pusset den opp, lagt nytt tak, satt inn nye vinduer og omdisponert rom inne.
– Den er blitt veldig flott, synes hun.
Men den største endringen i hennes tid, er at festetomta nå er innløst.
– Vi hadde en av de første festekontraktene, og da det ble snakk om oppjustering av festeavgiften, valgte vi å kjøpe tomta.
Gode råd
– Vi valgte å innløse festekontrakten fordi det etter hvert ble skapt usikkerhet om ordningen, sier hun.
Rådene fra mange hold gikk i retning av at det var lurt å kjøpe. Det ble sagt at «ingen» ville kjøpe ei hytte som lå på festetomt.
– Vi tenkte at det var mer ryddig å kjøpe tomta når vi først hadde muligheten.
I Marits tilfelle tok styret i hytteforeningen seg av forhandlingene med grunneier.
– Begge parter måtte gi og ta litt, og vi slapp å gå via rettsapparatet.
Glede hele året
Enkelte velger å leie hytte i ferien isteden for å eie. For mange er det selvsagt et spørsmål om økonomi, men for enkelte vil det også være en utfordring å ha ansvar for eiendom som står ubrukt store deler av året.
– Men verdien av å ha sin egen hytte handler ikke bare om når du er der, men også om det å glede seg til å reise dit. Gleden ved å tenke tilbake på gode opplever, planlegge neste sommer eller kjøpe småting som skal være med neste gang en skal på hytta, sier Marit.
Generasjonsskifte er ikke tema
De tre barna til Marit er voksne nå. Men fortsatt mener hun at det er for tidlig å snakke med dem om hva som skal skje med hytta en gang i framtida.
– Vi har ikke hatt opp temaet generasjonsskifte ennå. De er fortsatt for unge til at de eller vi vet hvilken livssituasjon de befinner seg i når et generasjonsskifte blir aktuelt, sier hun.
Hytta på Årø er stor – et soverom til alle og et anneks i tillegg – og alle barna benytter seg av hytta og kommer og går som det passer for dem.
– Hytta betyr mye også for neste generasjon. Derfor er det enstemmighet om at hytta i Sandefjord, den selger vi aldri.
