Har du planer om å pusse opp eller bygge ny hytte?

Det er imidlertid ikke uvanlig at håndverkeren gir opplysninger om hva arbeidet kan koste. Selv om det ikke har vært meningen å gi et bindende prisutsagn, så skal det svært lite til før «bordet fanger».

Innledning

Utgangspunktet er at forbrukeren skal betale det vederlag som er avtalt mellom partene. Ved oppussingsarbeider er det vanlig at det avtales at arbeidene skal faktureres etter medgått tid (regningsarbeider). Entreprenøren vil da kunne kreve betaling time for time for nødvendig arbeid og materialer.

Dersom det er gitt et «prisoverslag», setter imidlertid dette grenser for mye håndverkeren kan kreve som vederlag for arbeidene som utføres. Som det følger av bustadoppføringslova § 41 andre ledd skal nemlig ikke vederlaget «overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 %». En tilsvarende regel er gitt i håndverkertjenesteloven § 32 andre ledd.

I denne sammenheng er det verdt å merke seg at eventuelle tilleggsarbeider (for endringer) kan faktureres utover dette. Forbrukere flest innretter seg i tillit til prisopplysninger fra håndverkere. Det er imidlertid ikke uvanlig at regningen fra håndverkeren blir langt dyrere enn først antatt. Det være seg som følge av at arbeidene blir mer omfattende enn først antatt, eller at det går med mer materialer enn beregnet o.l. I så fall kan en risikere at håndverkeren anfører at prisoverslaget ikke var ment å være bindende.

Spørsmålet blir da om det er gitt et bindende «prisoverslag» i lovens forstand, eller om håndverkerens utsagn er en ikke-bindende prisopplysning. Dersom domstolen kommer til at prisopplysningen er å anse som et prisoverslag, risikerer entreprenøren å ha utført omfattende arbeider som han ikke får betalt for.

Reitan-dommen

Høyesteretts dom av 12. april 2016 gjelder grensen mellom ikke-bindende prisutsagn og bindende prisoverslag. Dommens utgangspunkt er at prisopplysninger som den klare hovedregel skal anses som et prisoverslag. Dette innebærer at tjenesteyter må avstå fra å gi prisopplysninger, prisestimater eller liknende, eller presisere at opplysningene er ekstra usikre, om han ikke ønsker å bli bundet.

Saken gjaldt oppgjør for elektroarbeider ved full rehabilitering av boligen til Ole Robert Reitan. Underveis i prosjektet ga entreprenøren flere prisforslag og estimater over hva arbeidene ville koste. Overslagene ble kalt alt fra «kostnadsoverslag», «ferdig budsjett» til «nytt prisforslag». Estimert budsjett startet på kr 7 125 000. Sluttfakturaen for elektroarbeidene endte imidlertid på hele kr 19,5 millioner kroner, noe Reitan som byggherren protesterte mot.

Høyesterett kom til motsatt resultat av både tingretten og lagmannsretten, og konkluderte med at håndverkerens prisopplysninger var et prisoverslag i lovens forstand.

Når kunden er en forbruker, og tjenesteyter er profesjonell, er det behov for klare og forutsigbare regler. Prisoverslagets formål er å gi forbrukeren en viss pekepinn om hva arbeidet vil koste. Ettersom det normalt er håndverkeren som har best grunnlag for å vurdere kostnadene, bør forbrukeren normalt kunne innrette seg i tillit til at prisopplysningene stemmer sånn noenlunde.

På denne bakgrunn kom Høyesterett til at det må kreves sterke bevis for at en prisopplysning ikke skal være et bindende prisoverslag. Dommen innebærer således at det skal svært lite til før tjenesteyter blir bundet av en prisopplysning. Denne regelen har flere fordeler: For det første skaper det forutberegnelighet for forbrukeren. For det annet unngår en at håndverkeren gir urealistisk lave prisopplysninger, for eksempel i den hensikt å få oppdraget.

Høyesterett gir også noen eksempler på situasjoner hvor opplysningen ikke vil være bindende. Prisopplysninger vil for eksempel ikke være bindende hvis prisopplysningen ikke er knyttet til noen bestemt tomt eller eiendom.

Generelle opplysninger om hva et tenkt oppdrag vil koste, er således ikke bindende. Forbehold som at «overslaget er ekstra usikkert» vil etter Høyesteretts mening også være tilstrekkelig.

Samtidig er det verdt å merke seg at bustadoppføringslova § 41 kun krever at håndverkeren har «gjeve» et prisoverslag. Forbrukeren må derfor ikke ha akseptert prisoverslaget. Videre kan prisoverslaget gis både før og etter avtaleinngåelsen. Selv om Reitan-dommen gjelder bustadoppføringslova, som gjelder oppføring av bolig og fritidsbolig, er det ganske sikkert at de ovennevnte regler vil gjelde også for arbeider som omfattes av håndverkertjenesteloven.

Avsluttende kommentarer

Forut for avgjørelsen forelå det 35 lagmannsrettsdommer om prisoverslag i Norge, hvorav forbruker tapte i 21 av sakene. Ved å stille såpass strenge krav til håndverker, har dommen skapt presedens for senere saker. Dommen innebærer at dersom håndverkeren ikke er i stand til å gi et realistisk prisestimat, bør han avstå fra å gi opplysninger om pris.

Normalt vil det være vanskelig ikke å gi noen opplysninger om pris overhodet, i hvert fall hvis forbrukeren ber om dette. Håndverkeren vil da måtte ta et uttrykkelig forbehold om at prisopplysningen er ekstra usikker e.l. Unnlater han å ta slikt forbehold, eller er forbeholdet ikke tilstrekkelig tydelig, blir konsekvensen at håndverkeren er bundet av overslaget. I så fall kan prisoverslaget, som nevnt, maksimalt overskrides med 15 %.