fbpx Fra avtale på kjøkkenbordet til komplisert jus - Hytteavisa.no - For oss som har hytte i Vestfold

Fra avtale på kjøkkenbordet til komplisert jus

Publisert: 3. juli 2018

Samfunnet har på mange måter endret seg fra den gang hytter ble bygd av kassebord og vrakmaterialer på en knaus bonden ikke hadde bruk for.

Mange magasiner som retter seg inn mot den bolig- og hytteinteresserte delen av befolkningen er opptatt av lekker arkitektur og design. Særlig er dette blitt stadig mer omfattende de siste 10 til 20 åra.

– Jeg mener det er vel så viktig å ta innover seg at samfunnsendringen de siste 40 til 70 årene har gjort noe med de juridiske og økonomiske forholdene for den som forvalter eiendom, sier eiendomsmegler Tore Solberg.

Uten verdi

Det er begrunnelsen hyttemegleren fra Sandefjord gir for at han gjennom Hytteavisa.no ønsker å informere om mer enn estetikk.

– Det grunnleggende er at mange av hyttene som ble etablert på 1950 og -60-tallet ble satt opp på steder der bonden nærmest «lo av» at noen ville betale penger for å bygge. Arealer der det verken kunne dyrkes noe eller beites, var uten verdi, sier Solberg.

Avtale mellom venner

Det var ofte venner av grunneier som fikk lov til å sette opp en enkel hytte. Avtalen ble gjerne snekret på kjøkkenbordet og var etter dagens norm mangelfulle. Ingen syntes det var noe problem å gå en kilometer til hytta som selvsagt var uten innlagt strøm og vann. Og var du så heldig at du hadde vann og kunne ha vannklosett, gikk selvsagt avfallet rett i sjøen.

– Det var lite som kunne skape konflikt mellom hyttefolket og grunneier, mener eiendomsmegleren.

Ny situasjon

Nå ser verden annerledes ut. Det kreves vei helt fram til hytta og parkering gjerne for flere biler. Vann og kloakk er selvsagte krav fra hytteeier, og den lille prammen som ble tjoret i et tre ned ved stranda er nå en 25 fots lystbåt som krever skikkelig båtplass.

– I dag har grunneier selvsagt oppdaget verdien av nettopp disse stedene, sier Solberg.

Store verdier

Det er ikke bare grunneier som har oppdaget verdien av en fritidsbolig. Det har også eierne og familien selv oppdaget. Ei hytte som ble bygd på 1950-tallet for en slikk og ingenting, kan i dag være verdt mangfoldige millioner kroner.

– Store verdier som skal overføres eller fordeles i et generasjonsskifte, kan – og er ofte – grunnlaget for familiekonflikter. Derfor ønsker vi også å fortelle om løsninger som kan bidra til å unngå uvennskap i familien.

Kommunalt regelverk

Det juridiske forholdet til grunneier – eller naboer i en stadig tettere hyttestruktur –  kan være grunnlag for konflikter. Derfor er det viktig å gå opp løypa juridisk for å sikre seg mot ubehageligheter.

– I tillegg har myndighetene nå en helt annen interesse for hva hyttefolket foretar seg enn tidligere, sier Solberg.

Han sikter til alt fra regelverk som regulerer hyttas beliggenhet og størrelse, begrensinger i bygging av brygger til båtene, til krav om tilknytning til vann- og kloakk.

– Når nye regler og forskrifter oppstår, ønsker vi å kunne videreføre den informasjonen til hyttefolket, sier Solberg.