Støy og ro blant hyttenaboer

Sommer på hytta er sesong for gressklipping, oppussing og lystige lag som varer ut i de små timer. Slik som hjemme er det ofte naboer både å ta hensyn til og å irritere seg over. I denne artikkelen får du en oversikt over hvilke rettsregler som gjelder for støy og annen sjenerende aktivitet mellom hyttenaboer, samt noen tips til et harmonisk hyttenaboskap, og hvordan du bør gå frem for å klage på en plagsom nabo.

Det klare utgangspunkt er at grunneiere fritt kan benytte og råde over egen eiendom innenfor lovens rammer. Dette utgangspunktet gjelder imidlertid ikke uten begrensninger. Bruken må ikke stride mot andres rettigheter. En gjenganger når det gjelder nabokonflikter, er at disse har opphav i sjenerende støy fra naboen.

Vi har to lover som regulerer hva naboer må finne seg i av støy og sjenerende aktivitet. Naboloven (lov om rettshøve mellom grannar av 1961) har et vidt anvendelsesområde, og oppstiller i § 2 en skjønnsmessig tålegrense. Etter bestemmelsen er det ikke tillatt å påføre naboeiendommer noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe.

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.»

Loven gjelder ikke bare for eiendommer som deler grenser. Den kommer til anvendelse der en plagsom virksomhet fra en eiendom påvirker en annen eiendom. Dersom noen for eksempel skulle bruker sin hytteeiendom som avfallsplass og yngleplass for mus og rotter, vil gjerne hele hyttegrenda ha status som naboer, og kunne påberope seg nabolovens bestemmelser for få en slutt på aktiviteten.

Naboloven inneholder en rekke retningslinjer for opptreden i naboforhold, samt for løsning av konflikter mellom naboer. Loven gir imidlertid ikke uttrykk for konkrete regler knyttet til støyende atferd i form av fastsatte desibelgrenser, eller klargjøringer av spesifikke tidsperioder hvor støyende atferd i større grad må tolereres. Opplevelse av støy er i stor grad subjektivt, og reguleringen av hva som er akseptable støynivåer er derfor også skjønnsmessig.

Som nabo må man finne seg i en del støy fra naboer. Ikke ethvert støyende tiltak eller handling kan kreves opphørt. Det klare utgangspunktet for vurderingen av hvorvidt naboen oppførsel ikke bare bidrar til et potensielt dårlig naboforhold, men også en rett til å kreve at oppførselen opphører, er at handlingene eller tiltakene er «urimelig eller uturvande» til skade eller ulempe for deg som nabo.

Et sentralt moment er hva som må anses forventet på bakgrunn av situasjonen på stedet – og om tilstanden er verre enn det som må forventes av «vanlege bruks- eller driftsmåtar». Et klassisk eksempel er at det i et villastrøk må ses hen til en sammenlikning av hvordan støynivået er i andre villastrøk, for å avgjøre om tålegrensen er overskredet.

Therese R. Schøne – Advokat/partner

Bestemmelsen fjerde ledd anses som en «sikkerhetsventil» for særlig graverende tilfeller, hvor noe som må anses forventet eller vanlig på et sted, likevel kan anses urimelig. Det kreves i slike tilfeller en «monaleg» (vesentlig) forverring av bruken av eiendommen. Høyesterett har uttalt at det er en svært høy tålegrense for at noe skal anses urimelig i tilfeller hvor bruken eller tiltak må anses som «venteleg eller vanleg» på stedet. Loven legger dermed opp til at det i noen bosituasjoner og områder må forventes, og dermed også tåles, en større ulempe enn i andre situasjoner. Stedlige forskjeller spiller følgelig inn i vurderingen av om naboens støy kan kreves opphørt.

Nabolovens bestemmelser er generelt utformet, og må anvendes med en betydelig grad av skjønn. Hva som er urimelig, unødvendig eller farlig skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I tillegg kommer at et forhold må være av en vedvarende karakter for å rammes av loven. Bålrøyk en ettermiddag om sommeren vil gjerne falle utenfor, mens regelmessig røyk fra en vedfyrt badstue permanent plassert rett over hekken kan være i strid med loven. Av disse grunner er naboloven mindre egnet som hjemmel mot sporadiske sjenanser blant hyttenaboer.

En mindre skjønnsmessig bestemmelse finner vi i helligdagsfredloven (lov om helligdager og helligdagsfred av 1995). Lovens § 3 oppstiller et forbud mot «utilbørlig larm» på helligdager fra 00-24 samt påske-, pinse- og juleaften etter kl. 16. Det for mange kjente forbudet mot plenklipping på søndager er forankret i denne loven. I lovens forarbeider (Ot.prp.nr.84 (1993–1994)) er dette omtalt slik: Selv om det skal meget til for å karakterisere en larmende virksomhet for utilbørlig, vil forbudet etter omstendighetene kunne ramme f.eks. bruk av motorgressklipper og motorsag i bolig- og hyttestrøk.

Dersom ikke fordømmelse og tilsnakk fra hyttenaboer er tilstrekkelig for å få deg til å avstå fra plenklipping på søndager, så bør du være oppmerksom på at overtredelse av forbudet i helligdagsfredloven § 3 er straffebelagt. I ytterste konsekvens kan plenklipperen gis bot:

§ 6.Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. I tillegg til de nevnte lovbestemmelsene om støy og sjenerende aktivitet, inneholder gjerne de lokale politivedtektene bestemmelser om ro og orden. Disse er gitt i forskrift fastsatt av de enkelte kommunestyrer. Som eksempel kan det vises til politivedtektene i Sandefjord kommune, som i § 2-1 slår fast at det skal være nattero mellom kl. 23.00. og kl. 06.00.

Bestemmelsen gjelder på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted. Det fremgår av § 1-1 at dette omfatter flere områder i et hyttenabolag, blant annet sti, gangvei, brygge, kai og strand. De offentligrettslige regler suppleres av og til av privatrettslige regler som vedtekter i lag og sameier. Her kan det fastsettes mer presise og tilpassede bestemmelser. For eksempel kan et bryggelag vedtektsfeste at sosiale lag på bryggeområdet ikke er tillatt etter kl. 23.00, bortsett fra på sankthansaften.

Philip Gustavsen – Advokat/partner

Dersom du selv planlegger et støyende arrangement, eller andre støyende tiltak i sommer, kan det være hensiktsmessig å sende ut et nabovarsel. Dette vil i det minste vise at du tar hensyn til naboene, og gir et forvarsel slik at naboer har muligheten til å tilpasse seg deretter. Et nabovarsel fritar imidlertid ikke for plikten til å forholde seg til lovens retningslinjer, eller øvrige regler der du bor. Det kan også være lurt å oppgi et telefonnummer, hvor eventuelle naboer som opplever festen som støyende kan ta kontakt. Generelt er det lurt å vise hensyn dersom man vil unngå naboklager eller misfornøyde naboer. Vi anbefaler at man lar vær å klippe gresset når man ser naboen har middagsselskap i hagen. Det beste er kanskje å ta plenklippen samtidig som du ser naboen skal gjøre det samme.

Hvis du skulle havne i en situasjon hvor du er plaget av en nabo har vi tre praktiske tips om hvordan du skal gå frem med en naboklage:

1. Innledningsvis er det ofte nyttig å ta kontakt med vedkommende på en løsningsorientert og imøtekommende måte – og dermed også redde muligheten for et videre godt naboskap.

2. Dersom en slik henvendelse ikke medfører endring, bør det rettes en skriftlig henvendelse til naboen. En slik klage bør utformes tydelig, og vise til konkrete støyende situasjoner.

• Få frem tidspunktet for det du klager på. Om det eksempelvis gjelder støy er det viktig å få frem når på døgnet dette finner sted, om det er på dag- eller nattestid
• Beskriv problemet så godt du kan
• Få frem hvem du mener står bak det du klager på
• Husk å få med hvem du er og hvor du bor
• Få med du har forsøkt å ta opp forholdet med naboene en gang tidligere
• Er det noen spesielle omstendigheter som tilsier at det du klager på er ekstra belastende for deg, så få med det. Dette kan for eksempel være at dere nettopp har fått barn, men har naboer som liker festlige lag.

3. Dersom naboens opptreden, etter dine forsøk på løsning fortsatt ikke opphører, kan det hende det er lurt å ta kontakt med en advokat som har erfaring med slike saker. Det vil da kunne iverksettes rettslige skritt for å sørge for at støyet ikke overstiger tålegrensen i naboloven og andre bestemmelser.