Slik påvirkes hytteområdene i Sandefjord

Et nødvendig løft for miljøet i fjorden

Bakgrunnen er tydelig: Oslofjorden har for dårlig økologisk tilstand, og mange eksisterende løsninger i hytteområdene fanger ikke opp næringssalter og forurensning godt nok. Kommunen strammer inn, både av hensyn til vannmiljø og på grunn av nasjonale krav.

– Dette er en del av en større opprydding langs fjorden. Mange hytteanlegg er rett og slett ikke gode nok etter dagens krav, sier seksjonsleder Arne Johnsen i Sandefjord kommune.

Tre nye hovedstrenger på vei ut i hytteområdene

Kjernen i prosjektet er tre hovedstrenger for trykkavløp, planlagt på Vesterøya, Østerøya og Årø. Dette er egne, trykksatte ledningsstrekk som passer hytteområder med kupert terreng og lange avstander til eksisterende nett. Kommunestyret har besluttet at eiendommer langs disse strekningene får tilbud – og senere pålegg – om tilkobling når infrastrukturen står klar.

– Vi deler jobben i tre totalentrepriser. Det gir fleksibilitet og god konkurranse, og gjør det enklere å få med sterke lokale aktører, forklarer Johnsen.

Trykkavløp med felles hovedstrenger gir et mer robust system enn mange små, private minirenseanlegg. – Driftsbyrden flyttes bort fra den enkelte hytteeier, lukt- og nabokonflikter reduseres, og miljøeffekten blir bedre, utdyper Johnsen.

Organisering i hyttegrender blir avgjørende

Kommunen bygger hovedstrengene. Selve forbindelsen fra hyttefeltet og frem til strengen – inkludert eventuelle felles pumper – eies og driftes av hytteeierne i fellesskap. I praksis skjer dette ved at hyttegrenda organiserer seg som andelslag eller bruker en eksisterende forening som juridisk enhet, engasjerer fagkyndig entreprenør og søker kommunen om nødvendige godkjenninger via denne.

– Pålegg sendes ikke før strengen er på plass. Folk skal ha tid til å organisere seg og gjøre ting riktig, understreker Johnsen. Se artikkel på side 40 med advokat Auran.

Slik ser tidsplanen ut fremover

Kommunen arbeider nå med grunnlag for konkurranse og tillatelser, med sikte på å komme i gang med bygging og gradvis åpne for påkoblinger i løpet av 2027, gitt normale forutsetninger.

– Det kan komme justeringer underveis, blant annet avhengig av geoteknikk, grunneieravtaler og anbudspriser. De aller fleste grunneiere er positive. Går alt optimalt vil vi kunne starte byggeprosessen høsten 2026 eller begynnelsen av 2027 og så vil de første hyttene kunne koble seg på fra andre halvår 2027.

Hyttene vil få et krav om å koble seg på. Hvor strenge er dere? – Vanligvis er fristen et år etter pålegg, men det er litt avhengig av hvor komplisert det er på det enkelte området. Og så er det mulig om å søke om forlenget frist. Jeg tror nesten ikke det har skjedd at vi har gitt folk nei til utsatt frist. For det viktigste for oss, er av vi løser miljøproblemene i nær fremtid og at det blir en god løsning for alle. Om det er et eller to år spiller ikke så stor rolle, sier Johnsen.

Tre typiske tilkoblingsløp – hva må gjøres, og hva koster det?

1. Eget minirenseanlegg på hver enkelt hytte

Mange hytter har i dag et privat minirenseanlegg, ofte etablert som en praktisk og rimelig løsning på 90-tallet eller 2000-tallet. Etter dagens regelverk må slike anlegg ha godkjent utslippstillatelse og tilfredsstille strenge rensekrav, og eiere er selv ansvarlige for service, kjemikalier, drift og utslipp. Når kommunal avløpsstreng blir tilgjengelig, vil kommunen ofte vurdere at tilkobling er en bedre og mer fremtidsrettet løsning. Det betyr at minirenseanlegget fases ut og erstattes av en liten pumpesump (beholder for stoffer/væsker som skal pumpes) som leder avløpet inn på fellesnettet.

Kostnaden for hytteeieren avhenger av avstand til hovedstrengen, etablering av pumpesump og graving på egen tomt, i tillegg til kommunal tilknytningsavgift. Over tid vil mange oppleve lavere driftskostnader enn ved å fortsette med eget minirenseanlegg, som har både begrenset levetid og jevnlig vedlikeholdsbehov.

2. Felles minirenseanlegg i hyttefeltet

Noen hytteområder har etablert et felles minirenseanlegg som håndterer avløpet fra hele feltet. Løsningen har lavere kostnader per hytte enn individuelle anlegg, men også her er det beboerne som står for drift, kjemikalier, serviceavtaler og ansvar for utslipp. Når kommunal avløpsstreng blir tilgjengelig, vurderer kommunen som regel at tilkobling gir bedre miljøresultat og mer stabil drift.

For et slikt felt innebærer dette at rense-anlegget settes ut av drift, og at man etablerer en felles pumpestasjon som sender avløpet videre til kommunens ledning. Kostnadsbildet består gjerne av en større fellesinvestering i pumpestasjon og felles stikkledning frem til strengen, delt på flere hytteeiere, samt kommunal tilknytningsavgift for hver hytte. På sikt får man en mer robust løsning med mindre teknisk ansvar på hyttefeltet.

3. Nytt felles andelslag med nytt felles pumpeanlegg til kommunal streng

For hyttefelt som ikke har noen felles løsning i dag etableres et felles andelslag i hytteområdet, som eier og drifter stikkledningen fra feltet til kommunens nye hovedstreng. Én felles pumpestasjon håndterer avløpet for hele hytteområdet.

Dette forutsetter samarbeid, etablering av en juridisk enhet og en koordinert utbygging. Kostnaden avhenger av terreng, avstand og valg av teknisk løsning, og fordeles mellom andelseierne. I tillegg kommer kommunens tilknytningsgebyr for hver hytte.

– Det ligger også praktiske gevinster i å samordne arbeider, for eksempel ved å legge vann og eventuelt bredbånd i samme grøft som avløp, tipser Arne Johnsen.

Det gis ikke refusjon for tilknytning til de nye ledningene som kommunen har vedtatt skal etableres i områdene Østerøya, Vesterøya og Årø, da dette regnes som pålagt tilknytning.

– Oppsummert er det mange faktorer som spiller inn på kostnaden, alt fra hvor mange hytter det er i hyttefeltet, avstand fra hovedstreng og hvilke løsninger som eksisterer eller ikke eksisterer i dag, sier Johnsen.

Hva med andre hyttefelt utenfor hovedstrengene?

For hytter som i dag ikke har innlagt vann, er det fortsatt mulig å holde en enkel standard, som å benytte løsninger som forbrenningstoalett og vanndunker. – Men dersom man ønsker innlagt vann, må avløpet samtidig være lovlig – enten ved kommunal tilkobling eller løsning som tilfredsstiller regelverket. I praksis betyr det at vann inn forutsetter godkjent avløp ut, jamfør løsningene i punkt 1 og 2, sier Arne Johnsen.

For hytter utenfor de tre nye hovedstrengene, kan det kan søkes om refusjon av 50 prosent av tilkoblingsavgiften. – Refusjonsordningen gjelder kun ved frivillig tilkobling til kommunalt nett, og forutsetter at tilkoblingen skjer som en fellesløsning. Hver søknad behandles politisk, og eventuell støtte utbetales til det laget eller fellesskapet som står for tiltaket, tilføyer han.

Den mest robuste løsningen på lang sikt

Selv om investeringene er betydelige, mener Johnsen at summen av miljøgevinster, driftssikkerhet og komfort taler for kommunal løsning i hytteområder som får tilbud om tilknytning. – Et trykkavløp er enklere å drifte enn private minirenseanlegg, gir mindre lukt og færre nabokonflikter. Det er et solid steg for både miljø og komfort. Sjekk ut Sandefjord kommunes nettsider, som oppdateres etter hvert når flere avklaringer blir tatt, avslutter han.

Arne Johnsen, seksjonsleder i Sandefjord Bydrift