Kan myndighetene nå kreve at eldre brygger o.l. blir fjernet?
Publisert: 24. mars 2026 - Skrevet av: Anne Tellefsen, HBL AdvokatfirmaSåkalt ulovlighetsoppfølging av tiltak som brygger, plattinger eller mindre terrengtrapper etablert for 60-40 år siden har vært en «het potet».
Det har vært skrevet om brygger flere ganger tidligere. Såkalt ulovlighetsoppfølging av tiltak som brygger, plattinger eller mindre terrengtrapper etablert for 60-40 år siden har vært en «het potet». Naturlig nok. Det har, med rette, vært anført fra de private parter at tiltak som brygger, plattinger og trapper, ikke krevde melding etter datidens bygningslov § 84.
Bygningsloven av 1965 § 84
Mange med interesse for dette har fått med seg at det i desember 2024 kom en Høyesterettsdom, som burde ha satt en stopper for myndighetenes iver til å forfølge slike tiltak etablert før 1. juli 1986. Det synes imidlertid som om Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet heller har interesse i å finne «hull» i dommen eller prøve spørsmålet på nytt, enn å ta inn over seg konsekvensen av en uklar rettstilstand. Der har vi skranker i grunnloven § 113, det såkalte legalitetsprinsippet, som sier at inngrep overfor den enkelte borger må ha hjemmel i lov. Loven må være klar nok til at borgerne kan forutberegne sin rettsstilling. Dette følger også av våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK første tilleggsprotokoll art 1 (P1-1)som verner om privat eiendomsrett, og som også oppstiller krav til klar lovhjemmel.
Brygger og andre mindre tiltak som plattinger og trapper kan ikke angripes med hjemmel i plan- og bygningsloven i dag, dersom de er etablert før 1965. Så langt er alle enige. Etter Høyesteretts dom i desember 2024, gjelder hovedsakelig det samme frem til 1. juli 1986.
Høyesterett avklarer at meldepliktbestemmelsen for «andre varige konstruksjoner» i § 84 skal tolkes innskrenkende i lys av de eksemplene som oppstilles i samme paragraf. Disse eksemplene var kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner og idrettsanlegg. I 1983 ble dessuten masseuttak utover husbehov innført blant eksemplene. Dette dreide seg altså om store tiltak, ofte med en høy personbelastning og utover privat bruk. I den konkrete saken innebar det at en bryggeplatting på 76 m2 ikke ble ansett å være meldepliktig etter bygningsloven § 84.
Lagmannsretten i Agder og i Gulating er enig i at Høyesterettsdommen er slik å forstå, jf. dom i Gulating lagmannsrett, avsagt 17. september 2025 (LG-2023-49803) og dom i Agder lagmannsrett avsagt 9. desember 2025 (25-0684ASD-ALAG). Høyesteretts dom gjelder ikke bare for brygger, men for alle tiltak som kommunen eller Staten kan hevde at var meldepliktig etter bygningsloven § 84 og som ikke omfattes av de opplistede eksemplene i bestemmelsen direkte.
Dommen fra Gulating lagmannsrett handlet om en brygge (bryggeplatting) etablert i flere trinn. Bryggedeler etablert i 1981 og 1984 var ikke meldepliktige etter § 84. En brygge på 70 m2 kunne dermed ikke kreves fjernet, og pålegg om retting og tvangsmulkt var ugyldig for dette tiltaket. En mindre utvidelse fra 1994 ble ansett som meldepliktig etter lovendringen i 1986, da plan- og bygningsloven av 1985 trådte i kraft, og kunne kreves fjernet. Staten var part i denne saken, og den ble ikke anket.
Staten angriper imidlertid fortsatt rettstilstanden, da Agder lagmannsretts dom av 9. desember 2025 ble anket inn for Høyesterett. Her er det Færder kommune som er part i saken, og som utad signaliserte at dommen ikke skulle ankes, bl.a. i lokalpressen. Staten har senere presset frem en anke likevel. Denne saken gjaldt en platting på ca. 40 m2 og en levegg, etablert på en privat eiendom som grenser til småbåthavnen i Sandøsund på Hvasser (Krukehavn). Det er nå avklart at Høyesterett ikke slipper inn den delen av anken som går på tiltakenes forhold til meldeplikten i bygningsloven. Det er derfor rettskraftig avgjort at tiltakene ikke var meldepliktige ved etableringen.
Felles for disse tre sakene er at strandplanloven ikke ble ansett å ha selvstendig betydning for saken, da tiltakene ble ansett å være etablert i såkalt «tettbygd strøk». I «tettbygde strøk» gjaldt nemlig ikke byggeforbudet etter strandplanloven. I sistnevnte sak mener imidlertid kommunen at unntaket for tettbygd strøk ikke kommer til anvendelse, til tross for at to instanser etter en bevisvurdering har konkludert motsatt.
Høyesterett har besluttet at anken skal behandles for dette spørsmålet, og ankebehandlingen er avgrenset til forståelsen av «tettbygd strøk» i strand- og fjellplanleggingsloven (strandplanloven) §§ 2 og 3.
Betydningen av strandplanlovens byggeforbud
«Strandplanloven» gjaldt som en selvstendig lov fra 1. januar 1972. Denne loven oppstilte et byggeforbud i § 3, som etter forarbeidene skulle omfatte de samme tiltak som bygningsloven gjorde søknads- eller meldepliktige. Loven gjaldt som nevnt ikke i tettbygd strøk. Rettstilstanden må etter dette være at brygger av «normal størrelse» etablert før 1. juli 1986 uansett ikke kan angripes med strandplanloven som hjemmelsgrunnlag.
Et spørsmål som ikke er besvart i rettspraksis foreløpig er om strandplanloven gikk lenger enn bygningsloven i sin byggeforbudsbestemmelse, jf. § 3, da eksemplifiseringen som vi finner i § 84 ikke finnes i denne bestemmelsen. Forarbeidene til strandplanloven sier imidlertid at begrepene i § 3 skal tolkes likt som i bygningsloven. Selv etter Høyesteretts dom fra desember 2024 kan man altså bli møtt med at strandplanloven hadde selvstendig forbud mot plattinger og trapper utenfor tettbygde strøk, fordi disse hevdes å omfattes av konstruksjonsbegrepet i strandplanloven § 3. Strandplanloven ble opphevet da plan- og bygningsloven av 1985 trådte i kraft, slik at dette spørsmålet er bare aktuelt ved tiltak etablert mellom 1971 og 1986.
Det er høyst uklart om en eventuell motstrid mot strandplanloven, om tiltaket ikke samtidig var meldepliktig etter bygningsloven, i det hele tatt kan følges opp som en «ulovlighet» i dag. Ulovlighetsoppfølging kan kun initieres etter plan- og bygningsloven, og plan- og bygningsloven § 32-3 (2008-loven) sier at det må foreligge forhold i strid med plan- og bygningsloven. Det er sikker rett at man da også kan følge opp forhold som var i strid med bygningsloven, altså tilbake i tid, så lenge det kan konstateres brudd på bygningsloven. Men brudd på strandplanloven isolert sett, kan etter min oppfatning ikke følges opp etter plan- og bygningsloven. Strandplanloven hadde egne sanksjonsbestemmelser, men denne loven er altså for lengst opphevet.
Skjerpet regelverk etter plan- og bygningsloven av 1985
Det legges til grunn at regelverket ble skjerpet ved plan- og bygningsloven av 1985, som trådte i kraft 1. juli 1986, slik at også mindre tiltak nå ble meldepliktige. Bestemmelsen i § 84 ble endret, slik at man fjernet eksemplene i bestemmelsen. Det var imidlertid fortsatt en nedre grense for meldeplikt. Aktuelle tiltak som kan komme under denne nedre grensen for meldeplikt er trapper i terrenget, mindre plattinger eller mindre utvidelser av tidligere lovlig etablerte tiltak. Gulating lagmannsrett la som nevnt til grunn at en utvidelse av en lovlig brygge på 70 m2 med 10 m2 var meldepliktig i 1994. Mon det.
To be continued?
HBL Advokatfirma
Et moderne advokatfirma med tyngde, erfaring og stolt historie. Din totalleverandør av advokattjenester og juridisk rådgivning.
