fbpx

Til hest mot Verdens Ende

Publisert: 16. april 2019

På rekke og rad kommer jentene leiende på hver sin hest. Noen av hestene er langbente, slanke dyr ment for sprangridning. Andre er litt mindre, godt egnet til å ta i et tak på åkeren. Men alle utfører lydig det de unge menneskene befaler.

– Jeg er ikke redd i det hele tatt.

Dia Sahota (14) fra Oslo har satt seg i salen på en av de virkelig langbente dyra. For journalist og fotograf, som begge holder seg på trygg avstand fra det store dyret, er Dias ro der hun sitter rakrygget og holder løst i tømmene et imponerende skue.

– Ofte er de største hestene snillest. De kunne jo bli farlige om de ikke ble oppdratt grundig.

Ofte er de største hestene snillest, hevder Dia Sahota (14) fra Oslo.

Første gang

Dia er der for første gang, og vi møter henne på ukens første ridetur. Hun har vært på andre rideleire tidligere, men oppdaget Stall Verdens Ende på internett.

– Hjemmesiden deres viste hvor fint det er her.

Sammen med 54 andre jenter i alderen 8-16 skal hun bli en enda bedre rytter enn hun var da hun kom.

Aktiv

Mi-Lo Bergquist (13) fra Sarpsborg, er en av de 55 jentene. Det er andre gang hun er på rideleir på Tjøme, og er glad for å være tilbake.

– Jeg rir bare denne uka i året. Ellers i året driver jeg med så mye annet, blant annet skyting, forteller hun og snur hesten elegant 180 grader på den smale gangveien.

Lærerik uke

Tilbake fra rideturen skal jentene ha teoritime der de gjennomgår stallrutiner, regler, puss og stell av hest og utstyr, i tillegg til generell hestekunnskap.

– Målet er at elevene skal ha en lærerik uke, få mange venner og ikke minst ha det gøy, sier internasjonalt autorisert rideinstruktør Monica Larsen.

Fra korn til hestefôr

Monica selv har lang erfaring på hesteryggen.

Hun startet med hest i ung alder og er flere ganger norsk mester i sprangridning.

Hun vokste opp på gården som ligger helt ytterst på Tjøme, bare et steinkast fra besøkssenteret til Færder nasjonalpark.

– Far drev med korn, men etter at jeg etablerte Stall Verdens Ende i 1996, produserer vi grovforet selv. I tillegg har broren min 3800 høner som produserer Flemming-egg.

Monica Larsen (t.h) ar bygd opp Stall Verdens Ende. Der arragnerer hun rideleire året rundt. Thea Meltzer er en av flere instruktører.

Ute og inne

I motsetning til hønene, som alltid er innendørs, lever de drøye 50 hestene på senteret et liv både inne og ute.

– Vi har et isolert ridehus, der det blant annet trenes på sprangridning, forteller Monica.

På det store tunet mellom bygningene ligger en av to utendørs ridearenaer. Der skritter store og små hester med nyankomne jenter i salen. En rideinstruktør gir beskjeder og kommenterer jentenes sittestilling i salen.

Praksis som instruktør

– Jentene er kjempeflinke. Men siden dette er første dagen de er her, er det mye som skal på plass, sier Thea Meltzer.

Hun er elev ved Norsk hestesenter på Starum, der hun utdanner seg til rideinstruktør. I seks uker skal hun være i praksis på Stall Verdens Ende

– Det er enorm etterspørsel etter profesjonelle rideinstruktører. Kundene vil ha utdannet personell, sier Monica Larsen som har flere fast ansatte og praksiselever som instruktørhjelp.

Bor sammen

Stall Verdens Ende byr ikke bare på formidling av kunnskap om hest og ridning. Jenter og gutter som er på rideleir skal også lære noe om å ta hensyn i et fellesskap. Elevene bor på det moderne internatet i tilknytning til ridehuset. Det kan legge grunnlag for vennskap for livet.

Men det krever også en viss orden.

– Vi har kåring av det mest ryddige rommet, sier Monica.

Noe for alle

Rideleirene foregår hele året, og det tilbys opplæring i blant annet sprang, dressur, voltige, ponnigalopp, kjøring, turridning. I tillegg er leieren en sosial happening som for hesteinteresserte i alle aldre.

– Mange sommergjester på Tjøme og Nøtterøy benytter seg av tilbudene våre. Noen har også egne hester stallet opp her, forteller hun.

Monica tilbyr dagrideleire, treningsleire, helgekurs, guidet ridetur og andre tilpassede opplegg.

Redselen forsvant

– Blant annet har vi mor- og datterleir. Ofte har datteren ridd mye, mens mor er overnervøs, forteller hun.

Men redsel for hest kan åpenbart overvinnes.

– Vi hadde seks mødre med døtre på kurs her. Alle mødrene var uvant med hest og kjemperedde. Da kurset var ferdig, kjøpte fem av mødrene hest!

980x150