fbpx Ny arvelov på gang – bedre for ektefelle, dårligere for barn - Hytteavisa.no - For oss som har hytte i Vestfold

Ny arvelov på gang – bedre for ektefelle, dårligere for barn

Publisert: 14. august 2018

Nye familiekonstellasjoner har skapt uklarhet i arvespørsmål. Det er blant annet bakgrunnen for at et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått endringer i arveloven.

– Veldig mange skiller seg og etablerer nye forhold, sier advokat og diplomøkonom Ole Revhaug i Advokathuset i Sandefjord.

«Mine», «dine» og «våre barn» utløser kompliserte faktiske og juridisk arvespørsmål.

– Lovgiver har nok et ønske om å rydde opp og tilpasse loven en ny virkelighet, sier Revhaug.

Kan kreve arven

Grunnregelen om slektens arverett videreføres i seg selv, men med betydelige endringer når det gjelder ektefelle eller samboer.

– Ved den ene partens dødsfall, vil den nye arveloven i en viss grad tilgodese gjenlevende ektefellen på bekostning av livsarvingene ved at ektefellearven økes, forklarer Revhaug.

Advokat og diploøkonom Ole Revhaug

I en «konservativ» familie, der ektefellene kun har felles barn, kan den etterlatte i dag sitte i uskiftet bo uten at noen av barna kan bestride det, det vil si kreve sin mors – eller farsarv.

– Men dersom den avdøde, for eksempel mannen, har giftet seg på nytt og har barn fra tidligere ekteskap, kan barna kreve farsarven. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt bli, forklarer han.

Nærmest den avdøde

Den nye loven endrer altså ikke på barnas mulighet til å kreve fars- eller morsarven. Men en større del av arven skal i henhold til loven forbeholdes den etterlatte ektefellen. Det kan synes som om juristene i det regjeringsoppnevnte utvalget har gjort en vurdering der de har stilt seg spørsmålet om hvem som er nærmest den avdøde – ektefellen eller barna.

– Eller sagt på en annen måte. Hvem har størst krav på økonomisk beskyttelse når den ene ektefelle faller fra?

Svaret ser ut for å være ektefellen, uansett om det er ektefelle nummer en, to eller tre.

I dag er ektefellens arvelodd 25 prosent av avdødes del av formuen.

– I den nye arveloven foreslås det at ektefelles arvelodd økes til 50 prosent i konkurranse med livsarvingene, sier Revhaug. Hvis avdøde ikke har barn arver gjenlevende ektefelle alt.

Mer til gjenlevende ektefelle

Dersom dødsboet (felleseie) som et eksempel er på 2 000 000 kroner, vil fordelingen mellom ektefelle og livsarvinger etter dagens lov være 250 000 (1/4) til ektefellen og 750 000 (3/4) til livsarvingene.

Den nye loven skal altså gi 50 prosent til ektefellen – dvs. kr 500 000 i ektefellearv. Det betyr at gjenlevende ektefelle beholder 1 500 000 kroner av boet, mens livsarvingene mottar kr 500 000.

De mest kompliserte familiekonstellasjonene er når det både er barn fra flere tidligere ekteskap, og det er felles barn i familien.

– Regelverket vil være det samme – ektefellen skal ha 50 prosent av avdødes andel av formuen etter den nye loven.

Minstearv

Et annet endringspunkt i den foreslåtte arveloven har også betydning for forholdet mellom ektefelle og livsarvinger.

– Etter dagens lov er det slik at dersom det er lite verdier i boet, tilfaller hele arven ektefellen. I dag er minstearven på 4G (G=folketrygdens grunnbeløp), sier Revhaug.

Det betyr at dersom ektefellens 1/4 av avdødes del av formuen er mindre eller lik 4G (1G er per 1. mai 2017 kr 93 634), skal hele beløpet, altså inntil 375 536, tilfalle ektefellen.

– I den nye arveloven endres minstearven til 6G. Det betyr at dersom det er nok penger i boet, skal ektefellen uansett skal sitte igjen med minst 561 804 kroner, sier Revhaug som gir følgende eksempel:

– Dersom det er 2 000 000 kroner i boet, skal ektefelle i henhold til ny arvelov ha halvparten (av en million), altså 500 000. Men siden minstearven er økt til 6G, skal ektefellen likevel ha 561 804, mens livsarvingene vil få 438 196.

Testament

Den nye arveloven gir foreldrene mulighet til å bestemme mer i et testament enn tidligere. I dagens arvelov er pliktdelsarven på 2/3 av arven etter avdøde. Pliktdelen kan ved testament begrenses til en million kroner per barn. Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra arvingene i testament.

I den nye arveloven utgjør pliktdelsarven ½ av arven etter avdøde, men arvelater kan i testament begrense denne til 40G, dvs. ca. 3 700 0000.

– Det betyr at en større del av formuen kan testamenteres bort. Desto større formue – desto større mulighet for å testamentere til andre på bekostning av livsarvingene.

Konfliktfylt arveoppgjør

For de familiene som har hytte i Vestfold, eller andre steder hvor verdistigningen har vært stor, kan den store verdiøkningen de senere årene komplisere et arveoppgjør. Det kan fort være slik at det er økonomisk umulig for noen av barna å overta hytta.

Revhaug tar for seg et eksempel der foreldrene etterlater seg tre barn.

– Ingenting er nedskrevet om hyttas framtid, skisserer Revhaug, som mener at å eie i sameie er krevende, i hvert fall flere enn to familier.

Dersom en kjøper ut de andre, oppstår et spørsmål om hvor mye vedkommende skal betale. Barna bestiller hver sin takst ut i fra et formål hvor to vil selge og en annen overta. Ulike formål har en tendens til å gi ulike verdier.

– Slikt kan det bli vonde arveoppgjør av – og i ytterste fall rettssaker av, sier han.

Spør barna

Nytt etter det nye lovforslaget er testators rett til å bestemme at en av arvingen for eksempel skal få hytta ved sjøen (en bestemt eiendel) også der hvor hytta overstiger arvelodden. Forutsetningen er at arvingen som får hytta betaler det overskytende til boet slik at alle barna får like mye i verdi.

– Alt i alt er det to forhold jeg erfarer som grunnleggende for å unngå arvekonflikter, sier Revhaug.

For det første mener han at det er viktig å være åpen dersom man planlegger å overdra hytta til ett av barna. Ikke la det komme som en overraskelse i et testament.

– Spør gjerne hva barna vil og ønsker seg, men husk det er nesten alltid slik at ingen synes noe blir rettferdig med mindre alt blir likt, sier han.

For det andre; derfor er den sikreste vei til et fredelig arveoppgjør alltid å dele likt mellom barna.

– Jeg har gjennom min advokatvirksomhet opplevd at arvetvister bokstavelig talt går i arv. Det letteste man deler er rede penger.

Samboerskap er blitt stadig vanligere. I den nye arveloven er det foreslått at samboere likestilles arverettslig med ektefeller hvis de ved dødsfallet har, har hatt eller venter felles barn. Det samme gjelder dersom de ved dødsfallet har vært samboere i minst fem år.

Både likestilling med ektefelle og utvidelsen til å gjelde langvarig samboerskap er omstridt.

Det er også foreslått felles uskifteregler for ektefeller og samboere. Dette er nok et eksempel på lovgivers tilpasninger til vår nye leveform og utviklingen i samfunnet.