– Måtte ha flaks

Utenfor Sandefjord ligger i dag Nils Petter Gills drømmested. Det har blitt så godt som vedlikeholdsfritt, og det ble ferdig til skoleferien.

Det første kravet er neppe verdt en reportasje. Kebony i ytterkledningen, sinktak, aluminiumsbeslåtte vinduer, vanningsanlegg i plenen og datastyrt gressklipper finner du etter hvert på mange hytter i Vestfold-skjærgården.

Forvandlingen

Men at hytta ble ferdig til sommerferien i 2012, er en bragd verdt å dvele ved. Hytta til Gill er nemlig ikke bare ei hytte. Eiendommen ligger på nordenden av øya Tossen i Mefjorden. Der lå det fra før fem gamle, små hytter uten strøm og vann, og sju brygger. I løpet av ett år ble eiendommen forvandlet til et moderne hyttekompleks med ei hovedhytte, et anneks, et sjøhus og tre gode brygger. Og selvsagt strøm, vann og Internett.

Da ferien startet, var det bare å begynne å spille crocket.

– Jeg startet søknadsprosessen sommeren 2011. Det var viktig at byggeprosessen ikke skulle ødelegge for familiens sommerferie i 2012. Livet er for kort til å hoppe over hytteferien en sommer, sier han.

Drømmen

Askerværingen Nils Petter Gill har et sterkt forhold til Sandefjord. Faren hans vokste opp der, og familiehytta i Ormestadvika ble flittig brukt i sommerferiene.

– Sandefjord er en vanvittig fin by. Den har alt. Regner det en dag, er det kort vei til kinoen. Alt er i nærheten, likevel er havet rett ut, sier han.

I mange år kastet han varme blikk ut på Tossen. Da halvparten av øya kom på salg hos eiendomsmegler Tore Solberg, var det bare å kaste seg rundt.

– Vi brukte hytta to somre uten å gjøre noe. Fin tid med kortspill og stearinlys, forteller Gill.

Kommunal velvilje

Hvordan det var mulig å gå gjennom søknadsbyråkratiet og gjennomføre byggeprosessen i løpet av ett år, beror på visse forutsetninger, skal vi tro Gill. God planlegging, en kommune med høy servicegrad, en løsningsorientert fylkesmann, en samarbeidsvillig arkitekt og dyktige, lokale håndverkere med godt nettverk.

– Dessuten flaks med vinterværet, legger bygg- og tømrermester Torolf Stenersen til.

Det var han som vant anbudet på prestisjeprosjektet og viste at det umulige er mulig.

Lokale aktører

Det var skarp konkurranse om å få jobben på Tossen. Men alle aktuelle kandidater var lokale, forteller Gill.

– Alle involverte, bortsett fra at en venn representerte meg under prosessen og et Valdresfirma som bygde sengene, var lokale aktører, sier byggherren som mener det er viktig å støtte lokalt næringsliv.

– Men like viktig er det at lokale aktører kjenner hverandre og har tillit til hverandre. De kan lettere løse utfordringer. Dessuten blir de værende og er tilgjengelige også etter at prosjektet er ferdig. Kommer jeg med en byggmester fra Asker, kan jeg risikere at kommunikasjonen med myndigheter blir mye vanskeligere, sier han.

Trebåtentusiaster

At Torolf Stenersen er en stor aktør med løsningsorienterte, entusiastiske medarbeidere, var også en forutsetning for å nå ferdigstillelse til sommeren 2012. Han hadde kapasitet til å sette flere lag på prosjektet.

– Vi er en gjeng med trebåtentusiaster, så for oss var det å sette oss i snekka på vei til jobb på øya bare trivelig, sier han og priser værgudene for at ikke isen stoppet båten.

Kulde ingen hindring

Men for å frakte materialer var ikke snekka god nok. Da måtte det helikopterhjelp til.

– Bare et par dager den vinteren blåste det såpass at helikopteret ikke kunne sette ned materialpakkene, forteller Stenersen, som berømmer byggherrens vilje til å akseptere merkostnader grunnet kulde:

– Da det ble for kaldt til å støpe, antydet vi en forsinkelse. Gill spurte hva som skulle til for å fortsette. Jeg sa at vi var avhengig av at et oppvarmet telt ble det strukket over hele
byggeplassen. ”Ja, så sett i gang”, var Gills korte beskjed.