Hytta – samlingssted for storfamilien

– I bunnen må det ligge en vilje til å se ting fra flere sider. Det handler ikke bare om egne ønsker, sier Gunhild Lien.

Hun og søsteren Kjersti vokste opp med hytte i Sandefjord. Da foreldrene fortsatt regjerte, møtte de åpne hyttedører også da de selv ble foreldre. – Våre foreldre la til rette for oss. De var generøse og lot oss feriere med våre barn sammen med dem. Storfamilien var og er viktig for oss. Det har vel preget vår holdning, tror Gunhild.

Søstrene Kjersti og Gunnhild Lien har klart å legge til rette for at flere
generasjoner kan og vil være sammen på hytta.

Fellesuke

Den ene bor i Gulen i Ytre Sogn, den andre i Oslo. Den ene har tre barn, den andre to – alle mellom 24 og 34 år. Noen av de unge med ektemake, andre med kjæreste. – Alle vil dit i fellesuka, sier Kjersti. Hver av familiene disponerer hytta ett år av gangen. I den perioden disponeres hytta fritt. Hvert år foretas familiebytte 15. juli.

– I overgangsuka har det blitt en tradisjon at vi alle – fra vest og fra øst – møtes og er sammen. Hytta er blitt et viktig samlingssted for begge generasjoner. I fjor var vi 11 personer til bords, forteller Kjersti.

Kontrakthjelp

Mange velger å selge hytta for å unngå konflikter i en sameiesituasjon. Både advokater og eiendomsmeglere kan fortelle om storfamilier som er gått i oppløsning fordi interessemotsetningene har vært for store.

– Helt fra starten av brukte vi mye tid til å tenke gjennom og snakke om hvordan vi ville ha det. Vi fikk hjelp av eiendomsmegler Tore Solberg til å sette opp en kontrakt, forteller Kjersti.

Trygghet

– Det var viktig å få hjelp. Solberg pekte på problemstillinger vi ikke hadde tenkt på. Det er trygt for oss at en del av sameiet er regulert. Vi vet for eksempel hva som skal skje hvis den ene vil selge. Ingen skal dra ekstra fordeler framfor den andre, sier Gunhild.

Et annen viktig premiss for et vellykket sameie, er at søstrene ble enige om hvem som skulle ta beslutninger angående hytta. – Det er vi to som bestemmer. Mennene våre er enige i at det må være sånn, og alle blir hørt, sier hun.

Dugnad

Vedlikeholdet av ei hytte gjør seg ikke selv. Hver vår arrangerer derfor søstrene en dugnadshelg. De to sjefene legger en plan over busker som skal beskjæres, trær som skal toppes og vegger som skal males.

– I denne langhelgen kommer alle for å hjelpe til. Begge generasjonene synes det er en viktig happening, og alle gleder seg, sier Kjersti. Hun har dessuten alltid sørget for å ”piske” inn sine barn til fellesjobben.

– Den eneste unnskyldningen for å ikke stille opp, er eksamen, sier hun.

Tilrettelagt

Mens veldig mange elementer i sameiet er avtalefestet, er fellesuka i juli ikke det. Den har bare kommet til og blitt en tradisjon. – Men vi har sørget for å legge godt til rette nettopp for å være flere generasjoner på hytta, sier Kjersti.

Hun peker på at da deres foreldre rådet over hytta, var det tre generasjoner som ferierte i en mindre hytte enn den som står der i dag. – Da vi overtok, bygde vi ut hytta med tanke på ulike behov. Utbyggingen ble nøye planlagt, sier hun.

Søstrenes hytte består i dag av flere soverom og to oppholdsrom – ett i hver ende av hytta. – Det er godt tilrettelagt for ulike generasjoner. I det ene oppholdsrommet kan de som vil spille gitar, synge eller se på TV oppholde seg. I den andre enden mer ro for den som ønsker å lese, sier hun.

Aktiv familie

Om mye er planlagt i kontraktsform, er samværet i liten grad planlagt og detaljstyrt. – Vi spiser gjerne middag i fellesskap, forteller Kjersti som sier at det avtales dag for dag hvem som skal bidra med matlaging.

– Alle deltar, sier hun. Utover det har familiene Lien lite behov for å bli organisert. Noen står opp tidlig og drar på frisby- eller golfbanen, andre setter seg på sykkelen og tar landeveien fatt, mens andre igjen reiser ut med båten.

– Vi er en aktiv familie. Om vi skulle ha sittet stille i hytta samlet en hel uke, vet jeg ikke om det hadde blitt like vellykket, sier hun.