fbpx Den nye hytteboka - Hytteavisa.no - For oss som har hytte i Vestfold

Den nye hytteboka

Publisert: 23. mai 2019    -   Skrevet av: Tekst: Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag

Etter å ha jobbet med hytteliv og hyttepolitikk i flere år, blir jeg stadig overrasket over hvor mye som må løses med paragrafer. Noen av sakene vi arbeider med er […]

Frostatingsloven: Med lov skal landet bygges. Foto: Stig Morgen Skjæran/Wikimedia Commons

Etter å ha jobbet med hytteliv og hyttepolitikk i flere år, blir jeg stadig overrasket over hvor mye som må løses med paragrafer. Noen av sakene vi arbeider med er åpenbart juridiske, mens andre ikke burde være det. Når alt skal være enten lovlig eller ulovlig, blir det stadig vanskeligere å diskutere om en løsning er god eller dårlig.

De fleste er enige om at hyttefolk bør ha mer innflytelse i hyttekommunen sin. Likevel tror vi de færreste hytteeiere ønsker å bruke tiden på hytta til politiske møter, diskusjoner med kommunale etater eller forhandlinger om eiendomsskatt. Når vi i Norsk Hyttelag taler din sak på Stortinget og ute i den enkelte hyttekommune, er det fordi du skal slippe – og heller kose deg på hytta.

Vår erfaring er at både politikere og byråkrater er vennlige mennesker som gjerne sier ja til en god løsning. Derfor løser vi sjelden uenighet med konflikt og rettssak. Når vi snakker sammen, finner vi vanligvis ut at vi har felles interesser, og at det er mulig å bli enige om en vinn-vinn-situasjon hvor begge parter blir fornøyde.

Du har ikke lov!

Da er det frustrerende å oppdage at det nesten alltid finnes en lov som sier at du ikke har lov. Uansett hvor god en løsning er, så må den passe inn i et stadig mer komplisert lovverk!

Eiendomsskatt

På Steinsøya i Lyngør ligger det to hus side om side. De er så like, at de på folkemunne går under navnet Tvillinghusene. Da Tvedestrand kommune innførte eiendomsskatt, ble det ene huset taksert til fem millioner kroner, mens det andre ble taksert til 860 000 kroner. Et hus betaler nesten 10 000 kroner i eiendomsskatt hvert år, mens naboen slipper unna med 1 700 kroner.

Årsaken til forskjellsbehandlingen var at det ene huset var registrert som bolig, og dermed taksert på grunnlag av Skatteetatens boligverdi. Det andre huset ble taksert av kommunens egne takstmenn sammen med alle fritidsboligene. Det viste seg raskt at vi fant mange tilsvarende eksempler over hele kommunen. Hver eiendom blir nemlig taksert på helt ulik måte avhengig av hvordan den er registrert i matrikkelen.

Av og til er det slik at det som står i matrikkelen er basert på historisk bruk, og ikke på dagens bruk, men i følge kommunen skal det ikke påvirke takseringen. Det som gjør saken enda verre, er at en kan spare store summer i skatt ved å omgå boplikten i kommunen og bruke en helårsbolig som fritidsbolig. 

Audun Bringsvor. Daglig leder i Norsk Hyttelag. Foto: Leif Magne Flemmen

– Er det riktig at du kan spare skatt om du bruker en bolig med boplikt som hytte i stedet for å omregulere til fritidsbolig? – Ja, det er dessverre tilfelle, svarer kommunen. – Da må dere vel kunne bruke skjønn? – Nei, selvsagt ikke, det vil jo være i strid med loven, er konklusjonen.

Hytterabatt

Da Stranda kommune innførte eiendomsskatt i 2013, vedtok de en av Norgeshistoriens mest urettferdige takseringsregler. Norsk Hyttelag påviste flere svakheter i takseringsarbeidet, og mente at hyttefolket i mange tilfeller betalte dobbelt så mye som de fastboende.

Heldigvis så lokalpolitikerne hvor meningsløse takstene var blitt, og Formannskapet vedtok like etter å redusere skattesatsen fra 4 til 3 promille for alle fritidsboliger i kommunen. Men da budsjettet skulle opp til endelig behandling i Kommunestyret, hadde Fylkesmannen sendt et strengt brev. – Stranda kommune har ikke anledning til å redusere skattesatsen for fritidsbolig, da det ikke er hjemmel for en slik differensiering i Eiendomsskatteloven.

Resultatet er at hyttefolket den dag i dag betaler ”dobbel hytteskatt”. Det hører med til historien at Eiendomsskatteloven i ettertid er endret etter initiativ fra Norsk Hyttelag. Foreløpig har Stranda kommune ikke gjort noe nytt forsøk på å rette opp hytteskatten.

På bygslet grunn

Av landets drøyt 450 000 fritidsboliger, regner vi med at rundt 100 000 står på bygslet grunn. Da skulle en tro at regelverket for tomtefeste var utformet slik at det var forståelig for folk flest. Men da må en tro om igjen.

Tomtefesteloven er sannsynligvis Norges mest kompliserte lov. Hvilket regelverk som gjelder for regulering av festeavgift og innløsing, er i stor grad avhengig av hvilken dato kontrakten ble inngått på, i og med at loven er endret i flere omganger. Dessuten er det slik at enkelte formuleringer i kontrakten kan ha enorm betydning for dine rettigheter.

Sier kontrakten at du har rett til å fornye festetiden for 10 år om gangen, forblir festeavgiften lav. Står det at festetiden utløper etter 50 år, blir festeavgiften høy. Står det ingenting om regulering av festeavgift ved fornyelse, kan du regne med å betale 2 prosent av tomteverdien. Står det derimot at festeavgiften skal fastsettes i samsvar med prisnivået, må du regne med at festeavgiften dobles.

Regelverket er så komplisert at det er uforsvarlig for en vanlig hytteeier å forhandle med bortfester uten juridisk bistand. Selv erfarne advokater ber oss om hjelp når kravet fra bortfester dukker opp i postkassen. Dessverre er det slik at nordmenn flest vegrer seg for å ”gå til advokat”, men heldigvis opplever vi at både hytteeiere og grunneiere stiller seg positive til at Norsk Hyttelag ser på saken.

Bordet fanger

Det er viktig å understreke at de fleste grunneiere forsøker å fastsette festeavgiften på en rimelig og rettferdig måte. Likevel har vi sett overraskende mange krav som er ekstremt høye. Vi vet at mange hytteeiere lar være å protestere når de mottar slike krav, særlig om grunneier har fått en advokat til å sende ut kravene, og dermed ender opp med å betale mange tusen kroner i overpris hvert år.

Vi har dessverre også et par eksempler hvor halvparten av hytteeierne i et hyttefelt har valgt å betale det grunneier krever for å unngå konflikt, mens de andre tar risikoen på å kreve rettslig skjønn. Når hytteeierne vinner i retten, innebærer det en mye lavere festeavgift.

Da sitter vi igjen med et hyttefelt hvor den halvparten av hytteeierne som valgte konflikt betaler 1 800 kroner per år, mens den ”fredelige” halvparten må betale 12 000 per år hvert eneste år fremover. Dommen får ikke betydning for de som ikke deltok i rettssaken, og i og med at de har betalt festeavgiften vurderes det som en inngått avtale. Bordet fanger.

Ut på tur, aldri sur

Når jeg besøker hyttekommuner rundt om i landet, forsøker jeg gjerne å avslutte dagen med en skitur etter lange møter med ordførere og rådmenn. Ingenting er vel bedre for humøret enn en skitur? Men visste du at konflikter rundt skiløyper tar stadig mer av vår tid? Allemannsretten sier riktignok at vi kan gå på ski hvor vi vil i utmark, men grunneier har likevel rett til å nekte preparerte løyper. Av og til finnes det gode grunner til å si nei til en løype, men stadig oftere ser vi at grunneier stenger en populær skiløype av helt andre årsaker, som for eksempel en konflikt med kommunen eller en nabo.

Samtidig sier lovverket at det ikke er hvem som helst som kan kjøre en løypemaskin. Samtidig sier loven at det ikke er lov å kreve inn løypeavgift fra de som bruker løypene. Vi kan heller ikke kreve at kommunen bidrar, uansett hvor mye eiendomsskatt de krever inn. De fleste løypelag er dermed avhengige av at du og jeg betaler en frivillig løypeavgift. Problemet er at betalingsgraden ofte er så lav som 50 prosent. Jo flere gratispassasjerer, desto dyrere blir det for oss andre.

Er det virkelig ikke mulig med tvungen løypeavgift? Joda, det er mulig å få det til. Men bare om løypelaget har vært forutseende nok til å få en advokat til å tinglyse en servitutt på hver enkelt eiendom…

Nå skal politikerne også regulere Allemannsretten, Friluftsloven skal revideres, vi diskuterer om retten til å sykle på sti i utmark også skal omfatte el-sykler, om beiteloven er viktigere enn min og din rett til å sette opp gjerde rundt hytta og mye, mye mer. 

Alt er lov…

Det virker som om alt skal reguleres ved lov. Det er ikke lenger du og jeg som skal finne ut hvordan vi vil ha det, men jurister som skal fortelle oss hva som er lov og ikke lov. Jo flere og mer detaljerte lover vi får, jo mindre blir handlingsrommet vårt. 

La oss håpe at hytta fortsatt skal være et fristed hvor vi kan slappe av og lade batteriene. La oss snakke med hyttenaboen og bli enige om hvordan vi vil ha det. La oss finne gode løsninger sammen med grunneier. La oss fylle den gode, gamle hytteboka med minner og la Norges Lover bli igjen hjemme.

Selv har jeg kastet ut lovsamlingen og hengt opp en plakat med Kardemommeloven. Den er like enkel som den er genial: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.”