fbpx ”Compact living” på hytta - Hytteavisa.no - For oss som har hytte i Vestfold

”Compact living” på hytta

Publisert: 24. april 2018

Selv om leilighetene i storbyene preges av stadig færre kvadratmetere, er arealet ofte en faktor som skiller hjemmet vårt fra hytta.

Få kvadratmetere og mange mennesker som skal dele på plassen. Noen ganger er det bare to, andre ganger strømmer både slekt og venner på og fyller feriedagene og hytta med liv.

– Når man skal innrede en hytte, er det viktig å tenke at flere brukere – kan hende flere enn hytta egentlig er dimensjonert for – skal dele på plassen. Da er det smart å tenke ut fleksible løsninger, sier interiørarkitekt MNIL Anne-Linn Nyfelt.

Gode systemer

To minutters biltur fra Tenvik på Nøtterøy holder Nyfelt hus. Arbeidsplassen og hjemmet hennes ligger et steinkast fra et av landets mest attraktive hytteområder, noe som gjør at hun har nærhet også til de problemstillinger mange hytteeiere stilles overfor når de skal vurdere nye løsninger på en gammel hytte, eller de skal bygge ut eller bygge nytt.

– Samvær mellom mange mennesker på liten plass krever at du tenker ut gode systemer. Skulle du få flere overnattingsgjester enn du har senger, kan det for eksempel være smart at sofaen med et håndgrep kan gjøres om til en seng, sier hun.

Varige materialer

Innvendige materialer bør snakke sammen med naturen utenfor.

– Det er lurt å velge materialer som tåler å bli brukt, sier Nyfelt.

Stein og tre er solide materialer som tåler bruk og som nesten bare blir finere ved å få litt patina gjennom bruken vår. Noen materialer tjener faktisk på en viss slitasje.

– Og et gulv i heltre kan slipes ned, i motsetning for eksempel til et laminatgulv som lett slites og blir stygt.

– Lær og skinn blir jo også finere ved bruk, sier hun.

Ute – inne

Om sofaen kan brukes som seng, kan andre møbler også ha flere funksjoner.

– Flerfunksjonelle møbler er plassbesparende og dessuten økonomisk. En taburett kan jo brukes både som et lite bord, en ekstra sitteplass og noe å stå på når du skal finne noe innerst i det øverste skapet, sier interiørarkitekten.

På hytta vil vi gjerne viske ut grensene mellom inne og ute. Materialer, naturprodukter som tre, stein og fliser er en måte å trekke naturen inn i hytta på.

– Inne i hytta står jo i kontrast til naturen, men vi vil gjerne ha flytende overganger. Bygger du nytt, er det fint å se for seg store dører som kan slås opp. På den måte oppleves jo også hytta som større, sier hun.

God atmosfære

Koselig er et særnorsk begrep med et vidt innhold. Det brukes i mange sammenhenger, men er også nær på bannlyst i mer hippe miljøer.

– På hytta vil vi gjerne ha det koselig. Vi skal kunne hygge oss inne selv om det regner ute, sier Nyfelt.

Hun peker på at det blant annet er materialvalget og belysningen som gjør hytta koselig.

– Lyset skal gjerne kunne dimmes, sier hun.

Minner

Men minner er også sentralt på hytta. På hytta har vi lov til å samle ting som gjør oss glade og som hjelper oss til å få energi. Det er ikke her hverdagen utspiller seg, men her skal vi trekke oss tilbake i godstolen med et smil om munnen.

– Da trenger vi gode minner som et norgesglass fylt med hvite skjell som minstemann plukket sommeren -87, eller minnene fra de koselige

hendelsene og samværet med besteforeldre, foreldre, søsken og sommerferievenner som varmer og skaper gode følelser.

Hytta er et sted der minnene har fokus, mener Nyfelt.

Personlig preg

Affeksjonsverdien er viktigere enn pengeverdi, og historien preger ofte både innbo og uteområder.

– Mange er flinke til gjenbruk, sier Nyfelt.

Hun advarer mot ukritisk å kaste ut gamle ting.

– Ikke ta vare på rubbel og bit, men ta vare på gode minner som sørger for at hytta har et personlig preg. Suppler gjerne med noe nytt, men du behøver ikke la det se ut som om hytta er klargjort for en reportasje i et interiørmagasin.

Også for gamle

Interiørarkitekten tenker i det lange tidsperspektivet når noe skal gjøre med hytta.

– Det er viktig å tenke at hytta skal brukes lenge, sier hun.

Hun råder deg derfor til å tenke på hvilke behov du har når du blir gammel eller vil ha bestemor på besøk selv etter at hun er blitt skrøpelig til bens.

– Du behøver ikke nødvendigvis å tenke universell utforming, men pass for eksempel på at det skal være lett å komme til hytta, soveplass uten å måtte krype opp en hemsestige, og litt komfort. Det er jo fint å kunne fortsette å være på fristedet etter at du selv er blitt gammel, sier hun.

Unngå bomkjøp

Det er mange ting å tenke gjennom når endringer på hytta skal utføres.

– Du bør ha en helhetlig plan, sier Nyfelt.

En slik plan kan hun bidra med. Gjennom samtaler med brukerne av hytta kan hun legge opp en plan som kan gjennomføres i en operasjon, eller skritt for skritt. Det er en stor fordel å vite hvordan målet ser ut, så er det lettere å komme seg dit.

– Det er lurt å investere litt i planleggingen. Da slipper du å gjøre dyre feil og bomkjøp underveis, sier interiørarkitekten. Dårlige løsninger skjer ofte når valg må tas forløpende på byggeplassen uten en plan.

Innvendige materialer bør snakke sammen med naturen utenfor, mener interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt.